| dc.description.abstract | Studiens bakgrunn og formål: Studiens formål er å undersøke om lesing av skjønnlitteratur kan bidra i arbeidet med elever som opplever ulike psykiske vansker og livsbelastninger. I læreplanen Kunnskapsløftet 2020 (LK20) står det under det tverrfaglige temaet Folkehelse og livsmestring: «Lesing av skjønnlitteratur og sakprosa kan både bekrefte og utfordre elevenes selvbilde og dermed bidra til deres identitetsutvikling og livsmestring» (Utdanningsdirektoratet, 2020a). Studien undersøker om, og eventuelt på hvilken måte, lesing av skjønnlitteratur kan bidra til økt livsmestring for elever som opplever disse utfordringene. Å møte elever som opplever ulike psykiske vansker og livsbelastninger vil være en del av spesialpedagogers hverdag. Tall fra Bufdir og Ungdata-undersøkelsen viser at mange elever vil oppleve slike utfordringer i løpet av skoleårene. Det er dermed behov for å finne gode innfallsvinkler for å ivareta disse elevene i skolen. På bakgrunn av dette ønsket jeg å undersøke om lesing av skjønnlitteratur kan være en god innfallsvinkel i møte med disse elevene, og om det kan hjelpe dem å skape forståelse av egen situasjon og økt mestring. Et forskningsfelt som undersøker hvordan lesing av litteratur kan bidra til å skape forståelse og mestring, er biblioterapi. Studien tar utgangspunkt i dette forskningsfeltet for å undersøke utsagnet i LK20. Den undersøker om, og eventuelt hvordan, biblioterapi kan være aktuelt for skolen og for spesialpedagoger. Studien undersøker også hvilken virkning det kan ha å bruke biblioterapi i skolen, og om det kan øke disse elevenes livsmestring. Problemstilling: På bakgrunn av studiens formål ble følgende problemstilling formulert: Kan lesning av skjønnlitteratur bidra til økt livsmestring for elever som opplever ulike psykiske vansker og livsbelastninger? Metode: Problemstillingen undersøkes gjennom en kvalitativ litteraturstudie. Datamaterialet er innhentet gjennom systematiske litteratursøk i aktuelle databaser. Søkeresultatene ble vurdert på bakgrunn av utarbeidede inklusjons- og eksklusjonskriterier. Dette resulterte i et utvalg på ti artikler. Artiklene ble analysert hver for seg, før funnene ble sammenstilt i en helhetlig syntetisering og drøftet opp mot problemstillingen. Analysen presenteres som en kvalitativ kunnskapsoppsummering. Materiale: Studien baserer seg på et utvalg at ti fagfellevurderte forskningsartikler, publisert i perioden 1995-2017. Disse studiene undersøker hvordan biblioterapi som bruker fiksjon kan anvendes i arbeid med barn og unge som opplever ulike psykiske vansker og livsbelastende hendelser, og effekten av ulike biblioterapi-intervensjoner. Resultater og konklusjoner: Funnene fra utvalget indikerer positive resultater ved bruk av biblioterapi for barn og unge som opplever ulike psykiske vansker og livsbelastninger, på sosiale, emosjonelle og kognitive områder. Funnene indikerer at lesning av skjønnlitteratur kan bidra til økt livsmestring for disse elevene, og at denne effekten kan styrkes dersom lesingen følges opp av diskusjon og andre oppfølgingsaktiviteter, slik som i biblioterapi. Biblioterapi kan være en inngangsport til å snakke om vanskelige temaer, ved å introdusere elever for karakterer og opplevelser de kan identifisere seg med. Biblioterapi-prosessen kan hjelpe elever å sette ord på vanskelige følelser og opplevelser. Det kan bidra til økt forståelse og økt evne til å påvirke faktorer som har betydning for mestring av eget liv, og dermed bidra til å øke livsmestringen. Biblioterapi kan være relevant for skolen og spesialpedagoger. Å bruke biblioterapi i skolen gir elevene mulighet til å utforske utfordringene i et kjent miljø. Andre implikasjoner av funnene er at biblioterapi virker godt egnet som spesialpedagogisk verktøy fordi det kan tilpasses den enkelte elevens behov og utfordringer, og fremme sosial og emosjonell læring. Spesialpedagoger innehar kompetanse, kunnskap og erfaring som kan gjøre dem godt rustet til å gjennomføre biblioterapi. Det bør dog tas noen forholdsregler ved bruk av biblioterapi: Det bør ikke brukes som eneste intervensjon med elever som har utfordringer, og må tilpasses den enkelte elevs behov og forutsetninger. Det er sentralt at samtalen skjer på elevens premisser, og at spesialpedagogen er sensitiv overfor dette. | nob |