Sammendrag
NDLA er et heldigitalt, fritt tilgjengelig læremiddel på internett, som inntil nylig hadde som uttalt visjon å støtte opp om elever og lærere i aktivt deltagende læringsarbeid. Læremidler har et viktig samfunnsansvar da de nettopp skal fungere som en slik støtte, i tråd med Utdanningsdirektoratets krav for opplæringen og deres definisjon for faglig kompetanse. Denne innebærer blant annet at elevene skal oppnå dybdelæring og evnen til kritisk tenkning. Det er minst to grunner til at en undersøkelse av NDLAs læringsressurser, er viktig: Ettersom NDLA ligger på en åpen plattform, vil læremiddelet ha et mindre kontekstualisert bruksområde, da hvem som helst kan benytte det når som helst. Dette vil si at læremiddelet kan være til god støtte i situasjoner der man ikke har tilgang på et tradisjonelt læringsfellesskap. Den andre grunnen er at NDLA ikke opererer innenfor de samme rammene som andre læremidler. NDLA produseres ikke av et forlag, men av en organisasjon som driftes på fylkeskommunale midler, og grunnet sin åpne plattform, behøver ikke læremiddelet å delta i en innkjøpskonkurranse, men kan publisere sine ressurser direkte til brukerne. Av disse grunnene er det interessant å se om NDLA er et demokratisk læremiddel, som kvalitetsmessig er rettferdig for sine brukere. Jeg har derfor gjennomført en multimodal analyse av NDLAs læringsressurser ut fra problemstillingen: Hvilke Modellbrukere konstrueres, og hvilke bruksområder legges det dermed til rette for, i NDLAs læringsressurser i fagsidene for Mediesamfunnet1 og Norsk for Vg1? Analysen viste at NDLA i stor grad er visuelt brukervennlig, men at ressursenes innhold i mindre grad er klarspråklige. Dette skyldes i hovedsak en manglende koherens på mikro- og makronivå i utvalget. Både internt i de enkelte ressursene, og innenfor fag og tema. Resultatet av dette blir at ressursene krever en høy grad av faglig- og tekstlig kompetanse for å kunne skape hensiktsmessig koherens. Dermed inviterer de i liten grad til bruk for å oppnå dybdelæring og kritisk tenkning, med mindre de aktualiseres i samhandling med en mer kompetent annen. Tidligere forskning har vist at læremidler ofte konstruerer en slik brukskontekst. Dette er utfordrende om man skifter ut den tradisjonelle konteksten for bruk av læremidler, til en mer individuell praksis. Ved å gjøre læremiddelet mer koherent, eksempelvis via tydeligere hensikt i temaingresser, nyanserte begrepsforklaringer og et tematisk samsvar mellom artikler og oppgaver, vil man kunne utvide læremiddelets brukskontekst, og dermed styrke muligheten for aktivt og deltagende læringsarbeid for mange flere, i ulike situasjonskontekster. Det vil gjøre NDLA til et mer demokratisk læremiddel enn det er i dag.