| dc.description.abstract | Denne oppgaven er en traumeorientert lesning av Johan Harstads skuespill Osv. (2010). Jeg undersøker hvordan traumene til to av karakterene, Zimmer og Nola, fremstilles. Oppgaven vil i hovedsak besvare tre spørsmål: Hva er bakgrunnen for traumene til Zimmer og Nola, og hvordan blir de presentert i boken? Hvordan opplever karakterene traumene, og hvilke estetiske og formmessige valg tar Harstad i fremstillingen av disse? Og til sist, hva blir løsningen for Zimmers og Nolas traume, og hvilke muligheter har de for helbredelse? Hypotesen er at Harstad gir en realistisk fremstilling av hvordan traumer kan oppleves, og gjennom verkets form oppnår en spenningsskapende effekt hos leseren, som speiler den spenningen den traumatiserte selv utsettes for. Oppgaven inneholder også et analysekapittel som undersøker hva Harstad ønsker å oppnå med boken, samt hvordan det å lese en traumefortelling kan påvirke leseren. Her argumenterer jeg for at leseren får en rolle som lytter til traumet, og på den måten kan bli medeier til det vonde. De nevnte spørsmålene blir besvart ved hjelp av traumeteori. Det teoretiske utgangspunktet for oppgaven er basert på litteratur fra Cathy Caruth, som er en av de mest anerkjente forskerne innenfor temaet traumer og litteratur, E. Ann Kaplan, som blant annet skriver om «traumekultur» og hvordan fremstillinger av traumer kan påvirke mennesker, Dori Laub, som har skrevet om vitnesbyrdets betydning og Unni Langås, som skriver om traumer i norsk samtidslitteratur. Oppgaven viser hvordan Osv. er et eksempel på en traumefortelling gjennom Harstads fremstilling av Zimmer og Nola. Den drøfter òg hvordan Zimmers og Nolas traumer fungerer i verket som helhet, og hvordan deres løsning står i tråd med verkets tematikk. | nob |