| dc.description.abstract | Tema for denne masteroppgaven har vært innagerende atferd og psykisk helse i barnehagen. Rammeplan for barnehagen (Kunnskapsdepartementet, 2017) slår fast at barnehagen skal ha en psykisk helsefremmende funksjon i barns liv. Formål med oppgaven var å få innsikt i hvordan barnehagelærere kan bidra til å fremme psykisk helse hos barn som viser innagerende atferd. Det er satt søkelys på kjennetegn ved innagerende atferd, samt det bakenforliggende for ytre atferdsuttrykk, i tillegg til barnehagens helsefremmende arbeid i møte med barn som er stille, sjenert og tilbaketrukket i sin væremåte. Masteroppgavens problemstilling har vært følgende: «Hvordan kan barnehagelærere bidra til å fremme psykisk helse hos barn som viser innagerende atferd i barnehagen?». Tre forskningsspørsmål ble i tillegg utformet for å belyse overordnet problemstilling: 1. Hva kjennetegner innagerende atferd i barnehagen? 2. Hvordan kan en barnehagelærer se bak barns innagerende atferdsuttrykk? 3. Hvordan kan en barnehagelærer arbeide helsefremmende i møte med barn som viser innagerende atferd? For å besvare oppgavens problemstilling og forskningsspørsmål har det blitt benyttet kvalitativ forskningsmetode. Det er gjennomført semi-strukturerte forskningsintervjuer med et utvalg på fem barnehagelærere. Vitenskapsteoretisk perspektiv for undersøkelsen er en fenomenologisk tilnærming, som søker etter beskrivelser fra informantenes livsverden. Dette har blitt kombinert med hermeneutiske prinsipper i fortolkning og analyse av det innsamlede datamaterialet. Resultater i undersøkelsen viser en sammenheng mellom barns ytre atferdsuttrykk og indre følelsesliv, fordi det trenger ikke nødvendigvis være slik at det er stillheten eller tilbaketrekningen som er det største problemet, men heller et ugunstig oppvekstmiljø som kan frembringe negative følelser hos barn. Det emosjonelle aspektet kan slå seg ut i et «kaos på innsiden», som kan gå utover barns fungering i barnehagen. Lek og samspill med andre kan være en utfordring i hverdagen, som igjen vil kunne medføre konsekvenser for barns utviklingsprosess. For å fremme psykisk helse hos barn som viser innagerende atferd blir anerkjennelse ansett som fundamentalt. Funn viser at dette er en holdning som må etterstrebes når det gjelder å se bak innagerende atferdsuttrykk, så vel som i tilrettelegging og tilpasning med utgangspunkt i det enkelte barns forutsetninger og behov. Varme og trygghet i relasjon med en voksen bør være en første og gjennomgående prioritet, men med hensyn til barnets beste kan det også være aktuelt å fokusere på lek, samhandling og fellesskap – ut fra barnets premisser. Konklusjonen fra min forskning viser at en barnehagelærer må ta barn som viser innagerende atferd på alvor. Man må forsøke å komme inn på barnet, i tillegg til å legge til rette for at barn med innagerende atferdsuttrykk på tross av sine utfordringer, kan få utnyttet sitt potensiale på best mulig måte. | nob |