| dc.description.abstract | Formål og bakgrunn for valg av tema Formålet med denne oppgaven er å løfte de foresatte sine stemmer i mobbesaker, og finne ut av hvordan de kan oppleve skolens håndtering av situasjoner der deres barn blir mobbet. Vi har ikke som hensikt å kritisere skolers arbeid i mobbesaker. Denne oppgaven vil derfor kun ta for seg vårt utvalgs subjektive opplevelser av hvordan skolen håndterte mobbesakene. En av grunnene til at vi har valgt dette temaet er at det foreligger lite forskning og litteratur om mobbing som fokuserer på de foresatte. Ved å løfte frem de foresatte sine stemmer i mobbesaker, ønsker vi å gi en økt kunnskap om hvordan en mobbesak kan føles og oppleves fra de foresattes perspektiv. I dag oppgir omtrent seks prosent av elever i norske skoler at de opplever mobbing i skolen. Mobbing er et høyst aktuelt tema som kan ha alvorlige konsekvenser, også for familie og nære relasjoner til den som blir utsatt for mobbingen. Vi håper at oppgaven kan bidra til et økt fokus på de foresatte som en viktig part i arbeidet med mobbing i skolen. Problemstilling og forskningsspørsmål Problemstillingen vi har valgt for denne oppgaven er: Hvordan opplevde vårt utvalg at mobbesaken knyttet til deres barn ble håndtert av skolen? For å besvare vår problemstilling har vi utarbeidet følgende fem forskningsspørsmål: 1) Hvordan opplevde våre informanter skole-hjem samarbeidet? 2) Hvordan opplevde våre informanter skolens arbeid knyttet til mobbesaken? 3) Hvordan opplevde våre informanter at skolen oppfylte sine plikter? 4) Hvilke konsekvenser opplevde våre informanter som følge av mobbesaken og skolens håndtering? 5) Hva er synspunktene til våre informanter på hvordan skolen bør håndtere mobbing når det blir meldt om bekymring? Utvalg, metode & gjennomføring Utvalget vårt består av fire informanter hvorav tre er mødre og en er far. Alle informantene hadde barn som blir eller har blitt mobbet i skolen, og alle har vært i kontakt med skolen angående mobbingen. For å besvare oppgavens problemstilling benyttet vi kvalitativ forskningsmetode med semistrukturerte intervjuer. Intervjuene ble gjennomført etter en intervjuguide vi hadde utarbeidet i forkant. Vi gjennomførte intervjuene med Universitetet i Oslo sin variant av Zoom der vi måtte logge inn med en totrinnsbekreftelse, slik at vi kunne ta sikre lydopptak. Norsk senter for forskningsdata (NSD) vurderte at prosjektet muligens kunne behandle røde data, og vi tok derfor i bruk Tjenester for Sensitive Data (TSD) for sikker lagring av datamaterialet som var innsamlet. I tillegg benyttet vi oss av programmet f4transkript i TSD for å transkribere datamaterialet. Dataene ble analysert i NVivo i TSD. På denne måten foregikk innsamling av datamateriale, transkribering, analyse og bearbeiding av data innenfor et sikkert lagringsområde. Vi baserte oss på en fenomenologisk tilnærming som forskningsdesign for oppgaven. Vi valgte å ta i bruk Malterud sin metode: systematisk tekstkondensering (STC). Den valgte analysemetoden er ikke en rent fenomenologisk metode, men er inspirert av fenomenologi og vektlegger flere fenomenologiske prinsipper. Konklusjon Konklusjonen vi kommer frem til i oppgaven er at vårt utvalg av skolens håndtering som både utilstrekkelig og mangelfull. Alle informantene opplevde et skole-hjem samarbeid der de verken følte seg sett, hørt eller tatt på alvor. Et annet grunnlag for vår konklusjon er at flere opplevde enten trusler om, eller ble anmeldt til barnevernet. Mobbesaken endte for alle med at informantene tok barnet ut av skolen, noe som gir en god antydning på at håndteringen og samarbeidet ikke fungerte slik det er ment. | nob |