| dc.description.abstract | Den franskspråklige befolkningen i Canada har i lang tid vært en minoritet. Helt siden britene tok over Québec og Montréal i løpet av Syvårskrigen (1756-1763) har de kjempet for at det franske språket skal bevares og anerkjennes, særlig i provinsen Québec, hvor fransk har vært det eneste offisielle språket siden 1974. Provinsen fører også en til dels streng språkpolitikk for å bevare og beskytte språket. Til tross for dette har Québecs geografiske posisjon som eneste offisielle franskspråklige område blant store engelskspråklige nasjoner, samt fremveksten av engelsk som et globalt språk, hatt innflytelse på varianten av fransk som snakkes i Québec. Bruken av anglisismer (ord/uttrykk/strukturer lånt fra engelsk) har derfor vært et tema for diskusjon i lang tid. I denne studien har vi sett på fransk-kanadiske studenter mellom 18 og 25 år, og deres forhold til anglisismer, spesifikt i en uformell kontekst. Vi har, gjennom en spørreundersøkelse, sett på i hvor stor grad de selv oppgir at de bruker anglisismer, i hvor stor grad de aksepterer bruken av anglisismer, og hvorvidt de viser tegn til språklig usikkerhet. Vi har i tillegg sammenlignet tre ulike typer anglisismer (integrale, hybride og syntaktiske) for å se om enkelte er mer brukt eller mer akseptert enn andre. Resultatene våre viser at deltakerne våre gjennomsnittlig velger anglisismene i rundt 45 % av tilfellene, og at de har en relativt høy toleranse for bruken av anglisismer. De karakteriseres ikke av språklig usikkerhet, men heller av en blanding mellom språklig sikkerhet og det vi har valgt å kalle lingvistisk toleranse. Angående de tre typene anglisismer, så er det marginale forskjeller mellom dem. De syntaktiske er dog noe mer brukt enn de to andre typene, mens det er de integrale som har høyest grad av akseptabilitet. De hybride er minst brukt, og ligger tett opp mot de syntaktiske når det gjelder akseptabilitet. | fre |