| dc.description.abstract | En traumebevisst tilnærming forklares som en forståelsesramme for å forstå atferdsuttrykk med fokus på å styrke elevens trygghet, relasjoner, affektregulering og mestring av stress (Andersen, 2014; Bath, 2015). Tilnærmingen vektlegger lærers kompetanse og holdning, og innebærer kursing og opplæring. Formålet med studien er å kartlegge kunnskapsstatus med fokus på resultater etter programimplementering, samt å avdekke kunnskapshull og bidra med implikasjoner for videre forskning. Med bakgrunn i studiens formål skal følgende forskningsspørsmål besvares: Hva forteller forskningen om implementering av traumebevisst tilnærming i skolen? Grunnet den brede tilnærmingen formulerte vi følgende tre underspørsmål: (1) Hva forteller utviklings- tilknytnings og traumeteori oss om denne elevgruppens vansker og hvordan kan skolen ivareta disse? (2) Hvilke faktorer er viktige for en vellykket implementering av traumebevisst tilnærming i skolen? (3) Hvilke resultater kan forskningen vise til etter implementering av traumebevisst tilnærming i skolen? Det er gjort en scoping review av forskning om implementering av traumebevisst tilnærming i normalskolen som dekker artikler publisert i tidsperioden 2015-2021. Datamaterialet ble innhentet gjennom systematiske søk i databasene PsycINFO, Web of Science, Oria og ERIC. 12 artikler danner grunnlaget. Studien vurderer ikke effekt av programmene, men rapporterer resultatene fra forskningen som foreligger. Analysen resulterte i funn av flere likheter i datamaterialet, samt likheter i de rapporterte resultatene. Hovedfunn knyttet til kjernekomponenter for vellykket implementering viser 5 kategorier: (1) Tid satt av til implementering, opplæring og økonomisk støtte, (2) kursing/opplæring/oppfølging, (3) samarbeid med tjenesteleverandør og andre aktører, (4) lærersamarbeid/lederstøtte/støtte til lærer og (5) helhetlige skolemodeller med implementering på flere nivåer. Hovedfunn knyttet til resultater av implementering viser 4 kategorier: (1) Profesjonell utvikling gjennom kursing/opplæring/oppfølging av lærer bidro til økt kunnskap, holdningsendring og positive utfall i læringsmiljøet, (2) traumebevisste programmer bidro til å skape trygge, positive og inkluderende skoleklimaer med reduksjon i antall utvisninger, (3) traumebevisst tilnærming bidro til lærer-elev relasjoner preget av empati, positivt elevsyn og kunnskap om traumer, (4) økt selvregulering, sosial og emosjonell kompetanse hos elever med sammenheng i reduksjon av disiplinærsaker og økt tidsbruk på skoleoppgaver og tilstedeværelse. Samlet er status at det foreligger begrenset forskning om traumebevisst tilnærming i normalskolen, særlig i norsk kontekst. Forskningen som foreligger viser lovende resultater. Det er varierende kvalitet på forskningen og det er behov for større randomiserte kontrollstudier for å vurdere effekten av programmene. Funnene indikerer at forskning på implementering er et viktig første skritt i prosessen mot å utvikle evidensbaserte programmer som kan bidra til en mer virksom behandling, og sikre gode utviklingsmuligheter for traumeutsatte elever i skolen. | nob |