| dc.description.abstract | Oppgavens formål og problemstilling, er å undersøke hvordan organisatoriske betingelser ved Sivilforsvaret påvirker de tjenestepliktiges motivasjon. Bakgrunnen for temaet er at Sivilforsvaret som organisasjon, opererer med en rekke betingelser som i teorien kan tenkes å skape utfordringer for motivasjon. Fordi motivasjon også er viktig for enhver organisasjons oppslutning og måloppnåelse, er det derfor interessant å se hvordan motivasjonen til de tjenestepliktige fremstår i praksis, i en slik setting. For å besvare problemstillingen tok vi utgangspunkt i disse fire betingelsene ved Sivilforsvaret, som fremsto sentrale og innvirkende på motivasjon: 1) Sivilforsvaret praktiserer en pliktbasert rekruttering, 2) Sivilforsvaret opererer i et beredskapsfelt, noe som medfører uforutsigbarhet, 3) Sivilforsvarets formål er å beskytte mennesker, miljø og materielle verdier, noe som har en tydelig prososial appell, men også favner over et bredt spekter av oppgaver, og 4) Sivilforsvarets noe uklare profil utad påvirker hvordan den tjenestepliktige blir møtt. For å begrepsliggjøre og forklare organisatoriske betingelser og deres påvirkningsadgang på motivasjon, henviste vi kort til betingelsesteori i oppgavens bakgrunnskapittel. Utover dette besto vårt teoretiske rammeverk hovedsakelig av motivasjonsteori, benyttet for å forstå ulike motivasjonsformer og konsekvenser av motivasjon. Gitt selvbestemmelsesteorien antydninger, har vi lagt til grunn at motivasjon ikke handler om hvorvidt man er mye eller lite motivert, altså motivasjonens kvantitet, men snarere om hvilken kvalitet motivasjonen har. Det viktigste skillet gjøres mellom autonom og kontrollert motivasjon, hvorav autonom motivasjon anses som en foretrukket motivasjonsform realtert til både trivsel og arbeidsprestasjoner. Ytre motivasjon ble vist å kunne eksistere i ulike former, etter hvorvidt den kunne sies å være autonom eller kontrollert. Selvbestemmelsesteorien tar også utgangspunkt i at mennesker har en iboende evne til å konvertere ytre motivasjon til å bli mer eller mindre autonom. I tillegg benyttet vi prososial teori for å forklare hvordan andreorientert motivasjon kan være vel så betydningsfullt som ytre og indre eller kontrollerte og autonome motivasjonsformer. Studien ble gjennomført med en kvalitativ metode og totalt tretten gjennomførte dybdeintervjuer. Vi intervjuet elleve tjenestepliktige og to ansatte i Sivilforsvaret/DSB, som sammen med noe dokumentstudier utgjorde det empiriske grunnlaget. Tilnærmingen generelt har vært abduktiv, der vi vekselvis har tatt utgangspunkt i teoretiske og empiriske perspektiver. Oppgavens funn viser at betingelsene på ulike måter skaper både utfordringer og mulighetsrom for den tjenestepliktiges motivasjon. For det første så vi hvordan plikten påvirket motivasjonen både i form av at den fungerer som en ytre motivasjon i seg selv, men også som en begrensning på autonomi. At de utfører tjenesten som følger av at de er det pålagt, medførte også et behov spesielt behov for anerkjennelse av at de møter opp til tross for at de helst skulle gjort noe annet. Uforutsigbarheten ved beredskapsbetingelse så vi at også kunne skape utfordringer både for autonomi og opplevd mening, ved at innkallelse til vilkårlige tidspunkt kunne komme i konflikt med egne personlige gjøremål. At beredskapssituasjonen også innebar venting, så vi at for noen skapte utfordringer for motivasjon fordi de ikke opplever tilstrekkelig anerkjennelse av situasjonen sin, og det at de faktisk har stilt opp, og derav ønsker en funksjon. Imidlertid ser ser vi eksempler på at informanter selvmotiverer seg selv, blant annet gjennom internalisering av verdier om å bidra i en samfunnsdugnad. Dermed konverteres den ytre reguleringen og motivasjonen fra plikten, til å bli mer en autonom motivasjon. At Sivilforsvarets formål og mandat skaper mulighet og rom for å bidra til fellesskapet, virket positivt appellerende til både autonom og prososial motivasjon hos flere av informantene. I tillegg utløser formålet og tjenesteplikten muligheten til å gjøre noe nytt og til å øke kompetanse på ulike områder, noe vi så bidrar til en positiv holdning til å være med i Sivilforsvaret. Imidlertid kan formålet og mandatets bredde skape utfordringer for motivasjon, ved at det tidvis fremstår noe uklart hva de kan bli satt til å gjøre, og dersom den tjenestepliktige selv ikke opplever innsatsen som en legitim bruk av tjenesteplikten. Til slutt så vi hvordan Sivilforsvarets profil utad påvirket motivasjon i tilfeller der de tjenestepliktige blir oppfattet eller møtt på en måte som ikke tilstrekkelig anerkjenner innsatsen de selv opplever å legge ned. For mange oppleves uansett tjenestegjøringen som meningsfull og som noe de deltar i med både stolthet og selvbestemmelse. Betingelsenes påvirkning ble avslutningsvis diskutert i et mer overordnet perspektiv, der vi blant annet fremhever hvordan den tjenestepliktige selv, gjennom det vi kaller en motivasjonsreise, er sentralt involvert i egen motivasjons- og meningsskaping. Dette tilsier at de organisatoriske betingelsene, som ytre forutsetninger, påvirker motivasjon ved å skape både rammer og mulighetsrom, men at også interne prosesser i den tjenestepliktige selv er avgjørende for den endelige motivasjonen de har for å tjenestegjøre i Sivilforsvaret. | nob |