Uklar situasjon og klart språk: En komparativ tekstanalyse av tre offentlige tekster om koronavaksiner

Abstract

Denne masteravhandlingen er en komparativ studie av tre offentlige tekster, som på ulike måter formidler informasjon og kunnskap om koronavaksiner til forskjellige målgrupper i samfunnet. Verdens Helseorganisasjon erklærte koronaepidemien som en global pandemi 11. mars 2020, og én dag senere iverksatte den norske regjeringen de sterkeste og mest inngripende tiltakene siden krigen. For å opprettholde befolkningens motivasjon og tillit til de ulike tiltakene, uttalte regjeringen tidlig at tydelig og god kommunikasjon var viktig. For å lykkes med dette, ble det blant annet uttalt at kommunikasjonen som rettet seg mot befolkningen skulle vise vei og formidle kunnskap. Men en vellykket kommunikasjon avhenger også av å være tilpasset mottakerne. I denne avhandlingen undersøkes tre tekstbidrag utarbeidet av aktører som Helsedirektoratet har oppnevnt som de to viktigste kanalene for spredning av myndighetenes koronainformasjon: NRK og Helsenorge.no. De tre undersøkte tekstene er hentet fra NRK Supernytt og NRK Skole, samt nettsiden Helsenorge.no. Formålet med undersøkelsen er å undersøke hvordan de ulike tekstskaperne tilnærmer seg sine respektive målgrupper, samt å vurdere i hvilken grad dette gjøres på en klar og brukertilpasset måte. Analysematerialet er valgt ut etter spesifikke kriterier, for å imøtekomme problemstillingens krav om målgrupper. Mens tekstbidraget fra NRK Supernytt primært retter seg mot barn i alderen 8-12 år, retter teksbidraget fra NRK Skole seg mot skolelever fra 5. trinn til VG3. Helsenorge oppgir ingen spesifikk målgruppe hva gjelder alder, men retter seg fortrinnsvis mot den voksne delen av befolkningen. Undersøkelsene bygger hovedsakelig på Hallidays systemisk funksjonelle lingvistikk. Klarspråkperspektivet står også sentralt, for å vurdere hvorvidt de ulike tekstskaperne kan sies å formidle kunnskap om koronavaksiner på en klar og brukertilpasset måte. Konklusjonen er at de ulike tekstskaperne i stor grad lyktes med dette, men at det finnes forbedringspotensialer når det kommer til valg og anvendelse av særlig vitenskapelige begreper og teksttyper. Avhandlingen er dermed snarere en vurdering av hva som har fungert godt og hvorfor – enn en kritikk av mindre vellykket kommunikasjon.