| dc.description.abstract | Utviklingen av språket er noe som skjer helt naturlig for de fleste barna, uten at det må tilrettelegges særskilt for det. Imidlertid er det en del individer som har mindre eller større utfordringer i sin kommunikasjon, og disse utfordringene kan komme til uttrykk allerede fra tidlig alder. Årsakene til at den språklige utviklingen uteblir eller er forsinket, er ofte sammensatt, og spenner fra genetiske til miljømessige forhold. Når barn har forsinket tale- og/eller språkutvikling, har de behov for andre måter å formidle seg språklig på enn med tale. Dette betegnes som Alternativ og Supplerende Kommunikasjon (ASK). Det finnes mange ulike former for ASK, og det er også stor variasjon i hvor omfattende og varige løsninger det er behov for. Noen kan ha behov for ASK i en periode, mens andre har behov for ASK hele livet. Barnehagen har et særlig ansvar for å fange opp avvik i barnas utvikling og iverksette støttetiltak som er individtilpassede og egnede ut fra det enkelte barnets styrker og behov. Igangsetting av tiltak forutsetter endringer i allerede etablert praksis, noe som kan oppleves ulikt for barnehageansatte. Det kan også være ulike meninger om hvor vidt intervensjonen som er igangsatt, har effekter på barnas utvikling. Denne studiens formål er å utforske barnehageansattes erfaringer med å bruke ASK, og studien er derfor rettet mot barnehageansatte som har arbeidet med barn som trenger ASK. På grunnlag av studiens bakgrunn og formål ble følgende problemstilling formulert: «Hvilke erfaringer har barnehageansatte med implementering og bruk av Alternativ og Supplerende Kommunikasjon (ASK)?». Problemstillingen utdypes gjennom de følgende fire forskningsspørsmål: • Hva opplever barnehageansatte fremmer implementering og bruk av ASK for de barna som trenger det? • Hva opplever barnehageansatte er utfordrende med implementering og bruk av ASK for de barna som trenger det? • Hvilke erfaringer har barnehageansatte med språkutviklingen til barn som bruker ASK? • Hvilke erfaringer har barnehageansatte med den sosiale inkluderingen til barn som bruker ASK? Det ble brukt en nettbasert spørreundersøkelse som ble utviklet spesifikt for denne studien. Relevant teori ble brukt som grunnlag for å utvikle spørsmålene. Dette fordi det ikke lykkes å finne et validert spørreskjema på norsk som dekket bredden i det som skulle undersøkes. I tillegg ble det brukt tre instrumenter for å vurdere suksess i implementering av en ny intervensjon: «Acceptability of Intervention Measure» (AIM), «Intervention Appropriate Measure» (IAM) og «Feasibility of Intervention Measure» (FIM). Disse tre instrumentene foreligger i norsk oversettelse. De kvantitative dataene fra flere spørsmål ble supplert med kvalitative data fra spørsmål der respondentene hadde mulighet for å tilføye eller utdype sine meninger. Spørreundersøkelsen ble sendt til alle landets 5.325 barnehager. Det ble mottatt svar fra 316 respondenter, hvorav flertallet hadde barnehagelærerutdanning, noen med spesialpedagogisk utdanning i tillegg. De kvantitative dataene ble undersøkt statistisk der chi-kvadrat analyser ble benyttet for å sammenligne hvordan ulike undergrupper av utvalget vurderte ulike forhold. Spearmans Rho korrelasjonsanalyser ble benyttet for å undersøke om det var samvariasjon mellom hvordan respondentene så på den intervensjonen barna hadde mottatt og deres utvikling. De kvalitative dataene ble brukt for å utdype og belyse de kvantitative dataene, samt identifisere elementer og faktorer som ikke var inkludert i spørreskjemaet. Resultatene viser at respondentene har positive erfaringer med å bruke ASK. Nesten samtlige respondentene sa seg enige til svært enige i påstandene om hvorvidt de liker og aksepterer ASK, at ASK er passende for deres arbeid og at ASK er gjennomførbar. Samtidig opplever de at ASK har positive effekter både på barnas språklige og sosiale utvikling, samt inkludering. Når det gjelder faktorer som fremmer implementeringen og bruk av ASK, trekkes det særlig frem ansattopplæring innen ASK som en av de viktigste faktorene. Tilegnelse av ASK-kunnskap og samarbeid med andre ansatte om ASK kom frem som de vanligste utfordringene respondentene opplever i forbindelse med implementering og bruk av ASK. | nob |