| dc.description.abstract | Denne oppgaven har en overordnet ambisjon om å vise hvordan revisjon gjøres i praksis. For dette formål griper oppgaven tak i en særegen institusjon og en særegen dokumenttype: Riksrevisjonen og forvaltningsrevisjonen. Et overordnet mål med forvaltningsrevisjonen er å bidra til en bedre og mer effektiv forvaltning. Ettersom revisjon i stor grad tar form gjennom dokumentarbeid, kan det argumenteres for at det i praksis er gjennom revisjonsrapporter at dette målet kan innfris. Oppgaven vil tilnærme seg dokumenter som performative, men ikke uten videre som nøytrale verktøy. Oppgavens interesse er todelt. Oppgaven undersøker hvordan Riksrevisjonen gjør et politisk og regulatorisk virkemiddel reviderbart, og konsentrerer analysen mot formuleringer av politiske mål og utvalget av fiskearter til Riksrevisjonens undersøkelse. Videre, undersøker oppgaven hvordan dette virkemiddelet skrives frem som en revisjons- og kontrollsak. Når en revisjonsrapport gjøres offentlig tilgjengelig er den ikke politisk, men den blir politisk i kraft av sin reiserute ved at revisjonssak omgjøres til kontrollsak. Med revisjonssak referer jeg derfor til Riksrevisjonens arbeid med å skrive frem revisjonssaken, og med kontrollsak referer jeg til den politiske behandlingen av saken i Stortinget. Oppgaven følger dokumentet fra offentliggjøring og til Stortinget, for å undersøke hvordan reaksjoner under den politiske behandlingen kan forstås i lys av og muligens som et resultat av Riksrevisjonens arbeid med å gjøre dette virkemiddelet reviderbart og arbeidet med å skrive det frem som en revisjons- og kontrollsak. Reaksjonene som oppstår under den politiske behandlingen, understreker at en revisjon ikke kan tas for gitt som et nøytralt verktøy. Oppgaven finner at det skjer en rekke små, men sentrale endringer av de fiskeripolitiske målene, og at revisjonsdokumentet gir særlig én art et spesielt rom og fokus. Oppgaven tolker disse funnene som et resultat av Riksrevisjonens arbeid med å gjøre det politiske og regulatoriske virkemiddelet reviderbart, og arbeidet med å skrive det frem som en revisjons- og kontrollsak. I dette arbeidet er metodiske valg, tekstlig arbeid, tallfesting og grafikk sentralt, og oppgaven begrepsfester dette som revisjonsrapportens optikker. Det er revisjonsrapportens optikker som bidrar til at lovgivende og utøvende makt kan se og handle på det politiske og regulatoriske virkemiddelet på nye måter. I denne oppgaven vil jeg argumentere for at valg av ord, begreper, formuleringer og uttrykk er av praktisk betydning i en revisjonsprosess, og av stor politisk betydning når revisjonssak blir til kontrollsak. | nob |