«Jeg vil heller spille basketball på skolen enn å filme at jeg tar sit-ups»

Abstract

Oppgavens overordnede hensikt er å bidra til en større forståelse av norske skolers håndtering av skolestengingen grunnet koronapandemien i mars-mai 2020. Fokuset har vært å undersøke hvordan den heldigitale undervisningen ble gjennomført i perioden skolene var stengt våren 2020 samt hvordan lærere og elever opplevde og erfarte dette. Et viktig poeng har vært å få informasjon om hvordan den heldigitale undervisningen utviklet seg gjennom perioden og hvilke erfaringer lærerne vurderer som mest betydningsfulle. Det teoretiske grunnlaget for oppgaven legger i hovedsak vekt på den digitale utviklingen i grunnskolen samt læreres og elevers digitale kompetanse. Teori om digital undervisning er også inkludert. Kunnskapsdannelsen sees i lys av et sosiokulturelt syn på læring. Tidligere forskning baserer seg i hovedsak på kvantitative studier. De fleste av disse studiene har undersøkt hvilke erfaringer og opplevelser lærere, elever og foreldre hadde med heldigital hjemmeskole i perioden skolene var stengt. I tillegg er studier om læringstap som følge av stengte skoler, samt skole-Norges håndtering av skolestengingen inkludert. For å innhente informasjon om gjennomføringen av heldigital undervisning er det gjennomført en empirisk undersøkelse. Undersøkelsen er basert på 12 kvalitative forskningsintervju, fordelt på syv semistrukturerte enkeltintervju og fem semistrukturerte gruppeintervju. Utvalget av informanter inkluderer seks kontaktlærere og én spesialpedagog på 6. trinn ved tre forskjellige iPad-skoler i tre forskjellige kommuner på Østlandet. I tillegg er 20 elever fra kontaktlærernes klasser intervjuet. En tematisk analysestrategi er brukt i analysen av dataene, og resultatene drøftes i lys av det teoretiske grunnlaget samt tidligere forskning. Resultater fra studien vår viser at lærerne vurderte det som svært fordelaktig at elevene allerede var vant med å bruke iPad i undervisningen da skolene stengte og undervisningspraksisen måtte flyttes digitale flater. Likevel oppdaget de raskt at den heldigitale skolehverdagen var langt mer krevende enn både lærere og elever hadde sett for seg i utgangspunktet. Elevenes opplevelse av den heldigitale skolehverdagen gikk raskt fra å være spennende til å bli ensformig, og de slet med å holde motivasjonen for skolearbeidet oppe gjennom hele perioden. Ingen av skolene valgte å gjennomføre direkte fellesundervisning via digitale plattformer, men delte ut arbeidet på læringsplattformen Showbie og lot elevene, innen gitte rammer, legge opp skoledagen etter eget ønske. Fire av de seks kontaktlærerne fortalte at enkelte av de faglig svake elevene jobbet bedre med skolearbeidet i perioden skolene var stengt, mens noen av de antatt faglig sterke elevene hadde mer behov for veiledning enn først antatt. Lærerne forteller også om lengre arbeidsdager enn ved ordinære arbeidsforhold, men at arbeidet med digital undervisning gikk lettere etter hvert som både lærere og elever ble mer kjent med den nye skolehverdagen. Perioden skolene var stengt ga både lærere og elever mange gode erfaringer. Lærerne forteller blant annet at de fikk økt kompetanse i bruk av digitale verktøy, og oppdaget nye måter å undervise på som de kommer til å ta med seg tilbake til det fysiske klasserommet. Elevene på sin side fant ut at de satte mer pris på den ordinære skolehverdagen enn de først hadde trodd.

The overall purpose of this thesis is to contribute to a greater understanding of the Norwegian schools’ handling of the school closure due to the coronavirus pandemic during March to May 2020. The focus has been on analyzing how the digital teaching was carried out during the period of school closure, and how the teachers and pupils experienced this. An important point has been to get information about how the digital teaching developed during and what experiences the teachers considered to be most important. The theoretical basis of this thesis is mainly focusing on the digital development in primary school, as well as the teachers’ and pupils’ digital competence. Theory of digital teaching is also included. The acquisition of knowledge is seen in the light of a sociocultural perception of learning. Previous research is mainly based on quantitative studies. Most of these studies have examined the teachers’, pupils’ and parents’ experiences with the web-based school during the period of schools’ closure. Moreover, studies about learning losses as a result of closed schools, as well as Norway’s handling of the school closure are also included. In order to gather information about the school closure an empirical survey was carried out. The survey is based on 12 qualitative research interviews, divided into seven semi structured individual interviews and five semi structured group interviews. The sample of informants includes six class teachers and one special teacher in the 6th grade at three different iPad-schools in three different municipalities in Eastern Norway. In addition, 20 pupils from the teachers’ classes were also interviewed. The data are analyzed on the basis of a thematic analytical strategy, and the results are discussed in light of the theoretical framework and previous research. The results from our study show that the teachers considered it beneficial that the pupils were already accustomed to using the iPad in teaching when the schools closed. However, they soon discovered that the digital school life was far more demanding than both teachers and pupils had initially imagined in the first place. The pupils’ experience of the web-based school day quickly went from being exciting to becoming monotonous, and they struggled with keeping up the motivation for school work during the period of closure. None of the schools chose to carry out joint teaching via digital platforms, but instead distributed the work on the online learning platform Showbie, and let the pupils, within given limits, structure their school day according to their own wishes. Four of the six class teachers said that some of the academically weak students worked better with the school work during the period of school closure, where some of the assumed academically strong pupils were in need of more guidance than first assumed. Moreover, the teachers also talked about longer working days compared to ordinary working conditions, but that the work with digital teaching became easier as soon as teachers and pupils became more familiar with the new school day. The period of school closure left both teachers and pupils with many good experiences. The teachers report, among other things, that they gained increased competence with the use of digital tools, and that they discovered new ways of teaching that they will bring back to the physical classroom. The pupils, for their part, discovered that they appreciated the ordinary everyday school day to a greater extent than they had first thought.