Hide metadata

dc.contributor.authorSaqib, Rabia
dc.date.accessioned2021-09-07T22:01:00Z
dc.date.available2021-09-07T22:01:00Z
dc.date.issued2021
dc.identifier.citationSaqib, Rabia. Språkvalg og identitet: En kvalitativ studie av norsk-pakistanske mødres tanker om tospråklighet, morsmål, språkvalg og identitet.. Master thesis, University of Oslo, 2021
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/10852/87701
dc.description.abstractSammendrag Det har vært manglende forskning på temaer som språk og identitetsutvikling med fokus på voksne i andregenerasjon i Norge. Tidligere forskning har i større grad vært opptatt av små barn og ungdommer, noe som også er et viktig tema. Formålet med oppgaven har vært å få frem et nyansert perspektiv på tema språkvalg og identitet med fokus på norsk-pakistanske mødre som tilhører andregenerasjonen i Norge. Følgende hovedproblemstilling og forskningsspørsmålene blir belyst i denne masteroppgaven: Hva tenker et utvalg norsk-pakistanske mødre som er født og oppvokst i Norge om tospråklighet, morsmål, språkvalg og identitet? 1. Hvilke språk er foretrukket av mødrene og viser dominans i ulike domener? 2. Hvilken betydning har morsmål for mødrene? 3. Hvordan opplever mødrene å tilhøre en norsk og pakistansk bakgrunn? Teorien tar for seg en grundig beskrivelse av begrepene tospråklighet og identitet. Fokuset ble lagt på hvordan tospråklighet og mangfoldet blir sett på i Norges utdanningsinstitusjoner. Samt gis det en beskrivelse av språkbruksmønstre med fokus på norsk-pakistanske familier og språkskifte gjennom generasjoner. Henri Tajfel og George Herbert Meads sine teorier ble brukt for å sette lys på identitetsbegrepet. Tidligere forskning har blitt presentert underveis i oppgaven. Oppgaven har benyttet seg av en kvalitativ metode, hvorav semi-strukturert intervju ble brukt. Utvalget består av tre norsk-pakistanske mødre som tilhører andregenerasjonen i Norge, i aldersgruppen 25 til 35 år, og har barn i alderen ett til fem år. Alle informantene mine har høyere utdanning og er i arbeidslivet. Målet med intervjuene har vært å få frem informantenes egne opplevelser og tanker knyttet til morsmål, det å være tospråklig, morsmålets betydning for dem, deres tanker om språkvalg og identitet, og forventninger knyttet til barnehagepersonalet når det gjelder språk- og identitetsutvikling til egne barn. Ryan og Bernards seks-steg for utarbeiding av tematisk analyse ble brukt slik som beskrevet i Braun og Clarke (2006). Analysen benytter seg av både deduktiv og induktiv tilnærming, samt semantisk og fenomenologisk tilnærming. De to sistnevnte sikrer å få frem subjektiviteten av informantene, som er i overensstemmelse med formålet til denne oppgaven. Funnene gir et innblikk i ulike opplevelser som informanter har hatt i forbindelse med språk- og identitetsutvikling. Språkbruk i ulike domener tyder på at morsmål har en viktig plass hos informantene. Morsmålet blir brukt med foreldre og i noe grad med venner som har lik etnisk bakgrunn. Mens norsk er brukt i større grad med søsken. Kommunikasjon med egne barn foregår på urdu og er et bevisst valg. Bruk av morsmålet med egne barn og viktigheten av morsmålet nevnt av informantene viser at morsmål har en stor betydning for informantene. Ulike utfordringer møtt av mødrene gjennom barndom og ungdomstiden i forbindelse med språklæring og identitetsspørsmålene viser blant annet at det gjorde dem mer bevisst på sine språkferdigheter og å finne sin identitet. Dette ble enda tydeligere og enklere å sette ord på i en voksen alder. Funnene viser hvordan det oppleves å være en norsk-pakistaner i Norge, hvor den muslimske identiteten blir enda tydeligere på grunn av religiøse verdier og regler som er i strid med den norske kulturen. Samtidig får vi innblikk i hva informantene blir ansett som når de reiser til Pakistan, hvor blant annet språkbruk og væremåten er annerledes enn livet i Norge. Videre i funnene oppsummerer mødrene forventninger og samarbeid med barnehagepersonalet til sine barn, hvorav respekt, aksept og forståelse i tillegg til å rose og støtte barna er ønskelig. Det foreslås hvordan mangfoldet kan fremmes i barnehagen i form av tradisjonelle klær og matretter. Funnene indikerer at akkurat som språkbruk varierer i ulike kontekster, har deler av identiteten også blitt forsterket i enkelte settinger hvorav språk, væremåten og religiøs praksis spiller en sentral rolle. Dette viser at akkurat som språkbruk, er identitet også dynamisk og kontekstbasert som forsterkes eller svekkes av ulike årsaker i forskjellige situasjoner.nob
dc.language.isonob
dc.subjectTematisk analyse
dc.subjectPanjabi
dc.subjectUrdu
dc.subjectNorsk
dc.subjectMorsmål
dc.subjectTospråklighet
dc.subjectKvalitativ metode
dc.subjectSpråkvalg
dc.subjectIdentitet
dc.subjectNorsk-pakistanske mødre
dc.subjectAndregenerasjon i Norge
dc.subjectIntervju
dc.titleSpråkvalg og identitet: En kvalitativ studie av norsk-pakistanske mødres tanker om tospråklighet, morsmål, språkvalg og identitet.nob
dc.typeMaster thesis
dc.date.updated2021-09-07T22:01:00Z
dc.creator.authorSaqib, Rabia
dc.identifier.urnURN:NBN:no-90356
dc.type.documentMasteroppgave
dc.identifier.fulltextFulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/87701/1/Masteroppgave_Rabia-Saqib.pdf


Files in this item

Appears in the following Collection

Hide metadata