| dc.description.abstract | Sammendrag Denne oppgaven undersøker hvordan klima og miljø har skapt nye realiteter for selskaper som har sin virksomhet innenfor skipsfarten. Skipsfarten står ovenfor en grønn omstilling, ved målsetninger om nullslipp innenfor næringen i løpet av de neste 30 årene. For skipsfarten er ikke 2050 en fjern fremtid: de skipene som skal seile i 2050, er på tegnebrettet i dag. Selv om målsetningene er klare, er derimot veien dit uklar, usikker og omstridt. Formålet med oppgaven er å male et bilde av hvordan maritime selskaper forholder seg til klima- og miljøspørsmålet, gjennom å indentifisere hva som begrunner og motiverer selskapers responser i møte med klima og miljø. Følgelig er oppgavens overordnede problemstilling «Hva driver maritime selskaper mot grønnere virksomhet?». Denne besvares nærmere gjennom tre forskningsspørsmål: 1. Hvordan forholder maritime selskaper seg til klima- og miljøspørsmålet? Hensikten her er å gi rike beskrivelser av hvordan selskapene forstår sin egen rolle i dette møtet. 2. Hva driver, overordnet sett, det grønne skiftet innenfor skipsfarten? Hensikten her å fange de overordnede representasjonene av klima- og miljøsaken som gjør seg gjeldende i feltet, og i lys av dette svare på hva som driver omstillingen i feltet. 3. Hva kan sies om baksiden av de ulike forståelsene og representasjonene? Hensikten her er å problematisere konsekvensene eller bieffektene av ulike fremstillinger. Logikkbristene kan ha konsekvenser for klima og miljø, men også for selskapene selv. Det teoretiske rammeverket i oppgaven er ny-institusjonell teori. Perspektivet er hensiktsmessig da det gir nyttige begreper for å beskrive og forklare hvordan omgivelsene påvirker organisasjoner. Ifølge institusjonell teori må organisasjoner imøtekomme samfunnskrav for å bli ansett som legitime, og opprettholdelse av organisasjoners legitimitet er nødvendig for deres overlevelse. I oppgaven legges Suchmans legitimitetskategorier til grunn for den empiriske analysen og representasjonen av funnene, herunder kognitiv, moralsk og pragmatisk legitimitet. Institusjonelle logikker brukes i oppgaven for å se enkeltaktørers handlinger i lys av strukturelle føringer. Etter hvert som klima og miljø gradvis institusjonaliseres i samfunnet, påvirker dette hvordan organisasjonene rasjonaliserer sine holdninger og handlinger i møte med klima og miljø. Logikkene får frem hvordan disse ulike meningssystemene manifesteres seg i beslutninger og handlinger på organisasjonsnivå, og vil samtidig gjøre det mulig å si noe om hvilke representasjoner som gjør seg gjeldende i det maritime feltet generelt. Oppgaven utfordrer også omdømmehåndtering som tilstrekkelig forklaring på klima og miljøhandlinger innenfor skipsfarten. Metoden for å svare på oppgavens problemstilling er kvalitative dybdeintervjuer med syv aktører innenfor maritim næring. Selskapene er valgt ut på bakgrunn av deres «miljøprofil», det vil si at de alle har satset på klima- og miljøvennlige tiltak. Oppgaven viser at kognitiv legitimitet oppnås gjennom symbolikk og formell forankring, slik som jobbtitler, avdelinger og sertifikater. Det er særlig såkalte «myke reguleringer» knyttet til klima og miljø som gjør seg fremtredende. Moralsk legitimitet oppnås ved å ta ansvar for selskapets miljøpåvirkning, og synliggjøre ansvaret gjennom konkrete forpliktelser og handlinger. Pragmatisk legitimitet oppnås gjennom å være innovative og fremme hvordan klima og miljø kan bli en forretningsmulighet på sikt. Avslutningsvis i oppgaven diskuteres hvordan legitimitetslogikkene samspiller, men også hvordan de står i konflikt. | nob |