Et nyetablert tilbud i et allerede eksisterende system: En institusjonell etnografi av hvordan et nytt lavterskeltilbud organiseres og styres

Abstract

I denne studien undersøkes det hvordan arbeidet i det nyetablerte lavterskeltilbudet Oslohjelpa er organisert og styrt, ut ifra de ansattes ståsted. Oslohjelpa er en del av et større system av tjenester og instanser fra ulike sektorer med forskjellige ansvarsområder i Oslo kommune. Gjennom sitt arbeid skal de ansatte i Oslohjelpa utvikle et tilbud for innbyggerne i bydelene som er lett tilgjengelig og fokuserer på brukerens behov og ønske. Samtidig skal de samarbeide med andre instanser for å skape et helhetlig og tverrfaglig tilbud. De ansatte står derfor i en relasjon mellom innbyggerne og det større systemet de er en del av. Jeg ønsker å utforske hvordan de ansatte utfører arbeidet i Oslohjelpa, hva dette innebærer og hva som påvirker eller organiserer deres arbeidshverdag. Dette synliggjøres gjennom et fokus på hvordan de ansatte jobber og samarbeider med brukere og andre instanser, samt hvordan de opplever relasjonen de har mellom innbyggerne og det større systemet de er en del av. Institusjonell etnografi utgjør det teoretiske grunnlaget og den metodologiske fremgangsmåten for dette prosjektet. Det empiriske grunnlaget består i hovedsak av informasjon innhentet gjennom intervjuer med ansatte i Oslohjelpa, feltnotater fra observasjoner av arbeidet deres og en rekke tekster som de ansatte bruker i arbeidet sitt eller som viser til konteksten som tilbudet befinner seg. Det består også av intervjuer med et par personer som har benyttet seg av tilbudet. Gjennom analysen kommer jeg frem til tre hovedfunn som synliggjør deler av hvordan arbeidet til de ansatte i Oslohjelpa organiseres og styres. Det første funnet er at de ansatte gjennom seks stadier for å utvikle tilbudet bruker kunnskap som kommer fra en psykologisk teori kalt tilknytningsteorien gjennom ulike veiledningsmetoder og gjennom de føringene som ligger til grunn for Oslohjelpa i samhandling med innbyggerne. Det andre funnet viser til organisering som påvirker hvordan de ansatte opplever samarbeidet med andre instanser. De ansatte påvirkes av to delvis motstridende former for organisering og styring, der den ene omhandler sektorisering som har vært en del av samfunnsutvikling som fortsatt virker å prege den offentlige forvaltningen, mens den andre er forvaltningens mål om samordning og samarbeid som kan forstås som en del av grunnlaget for utviklingen av Oslohjelpa. Det siste hovedfunnet viser et motsetningsforhold i den relasjonen de ansatte har mellom innbyggerne og systemet som de er en del av, hvor etiske regler og mål- og resultatstyring organiserer arbeidet i den ene retningen og Oslohjelpas egne prinsipper og føringer viser til en annen delvis motstridende organisering og styring av arbeidet.