| dc.description.abstract | I denne studien undersøker jeg tilbudet til kvinnelige krisesenterbrukere med etnisk minoritetsbakgrunn, gjennom å intervjue ansatte som selv har etnisk minoritetsbakgrunn. Med inspirasjon fra konferansen «Det internasjonale tribunalet om forbrytelser mot kvinner», i Brussel i 1976, startet medlemmer av den norske kvinnebevegelsen Krisesentergruppa. Krisesentergruppa ville gi hjelp og støtte til mishandlete og voldtatte kvinner gjennom et frivillig drevet senter, forankret i feministiske idealer som kvinnefellesskap og søstersolidaritet. I 2019 eksisterte det 44 krisesentre for kvinner i Norge. Andelen brukere med etnisk minoritetsbakgrunn har økt siden krisesentrene ble opprettet, og statistikk fra norske krisesentre viste at i 2019 hadde 63 % av beboerne innvandrerbakgrunn. Informasjon om hvem som er ansatt på norske krisesentre og kunnskap om hvordan disse påvirker tilbudet til brukerne, finnes det derimot lite av. Jeg har samlet inn data gjennom intervjuer med 9 krisesenteransatte med etnisk minoritetsbakgrunn, for å få innsikt i hvordan de mener tilbudet er for kvinnelige brukere med etnisk minoritetsbakgrunn. Det kvalitative forskningsintervjuet søker å forstå verden sett fra intervjupersonenes side, for å få fram betydningen av menneskers erfaringer og deres opplevelse av verden. Jeg ønsket å få innsikt i krisesenteransattes opplevelser, holdninger og meninger. For å produsere denne typen kunnskap så jeg det derfor som mest hensiktsmessig å gjennomføre individuelle intervjuer for å samle inn data. I analysen diskuteres først hvilket forhold informantene har til feministisk ideologi og i hvilken grad de opplever feminismen som relevant for deres arbeid. Jeg argumenterer for at en interseksjonell forståelse av feminisme kan være mer relevant for den konteksten informantene opererer i. Deretter drøftes det jeg har valgt å kalle «minoritetsmatching», og hvilke konsekvenser dette har for brukere og ansatte med etnisk minoritetsbakgrunn. Jeg argumenterer for at de positive aspektene ved minoritetsmatching kan og bør kombineres med et felles ansvar blant alle ansatte, uavhengig av majoritets- eller minoritetsbakgrunn. Avslutningsvis drøfter jeg på hvilken måte informantene vektlegger kulturelle aspekter ved brukernes situasjon, og hvilke konsekvenser det kan ha for tilbudet brukerne får på krisesenteret. Jeg argumenterer for at det er kulturelle grunnlag for vold i alle deler av samfunnet, men at disse må belyses uten å benyttes som ledd i å rettferdiggjøre kulturell rasisme. | nob |