Vankundig, vildfaren eller vankelmodig? En historiografisk analyse av sinnslidelser på 1700-tallet i Norge

Abstract

Galskap, vankundighet, vildfarelse og tungsindighet er eksempler på hvordan sinnslidende har blitt beskrevet gjennom historien. I denne undersøkelsen studeres sinnslidelser som fenomen i Norge på 1700-tallet. Gjennom en historiografisk analyse belyses argumentasjon og fremstillinger av sinnslidelser med ulike historieteoretiske utgangspunkt. Sentral forskning og historiske fremstillinger gjennomgås og komplimenteres med et utvalg relevante primærkilder. Disse benyttes videre til å utfordre noen av påstandene som tidligere forskning fremskriver. Metodisk gjøres det en inndeling i diskursive rammer for å tydeliggjøre hvordan sinnslidelser og mennesker definert som sinnslidende, har blitt forstått innenfor ulike samfunnsområder. Som et grunnlag for undersøkelsen, presenteres forskningsfeltet History of Madness. Oppgaven utfordrer hvordan flere historikere har brukt «de gale» som en beskrivelse av mennesker med mentale utfordringer. Det argumenteres for at denne tolkningen kan være en for smal beskrivelse. Innenfor en juridisk og medisinsk ramme diskuteres historiske bidrag som beskriver blant annet utilregnelighet, selvmord, humoralpatologi og melankoli. Rammene fremstiller også undersøker om hvordan sinnslidelser har blitt tolket og forstått, i lys av offentlige, tradisjonelle og lokale kontekster. Oppgaven konkluderer med at sinnslidelser kan og bør diskuteres som en egen kontekstuell virkelighet. Menneskene som behandlet, opplevde eller erfarte sinnslidelser, hadde et eget språk for å beskrive erfaringene. Dette illustreres gjennom to fortellinger som på hver sin måte belyser kompleksiteten i språket. Samtidig presiseres hvordan sinnslidelser må forstås innenfor sine historiske diskurser, hvor religion og troen på Gud og etterlivet formet hvordan lidelsene ble fortolket og forklart.