Kronarbeid i Christiania i siste halvdel av 1800-tallet

Abstract

I siste halvdel av 1800-tallet kunne menn fra Christiania som ikke betalte barnebidrag eller forsørget familiene sine etter overøvrighetens bestemmelser settes til tvangsarbeid på Akershus festning eller arbeidsanstalten Prinds Christian Augusts Minde. Ordningen ble kalt kronarbeid og eksisterte fra 1799 til 1892. Mennene som havnet på kronarbeid i Christiania i perioden var en sammensatt gruppe. Flere av dem var fra den fattige delen av befolkningen. De kunne få lange opphold på kronarbeid, og på det individuelle plan kunne kronarbeid oppfattes som en straff. Myndighetene strammet inn fedres økonomiske plikter for å begrense offentlige utgifter knyttet til oppfostring av barn, med kronarbeid som tvangsmiddel for å få fedrene til å betale. I denne oppgaven har jeg vist at kronarbeidordningen hadde mange ulemper og var vanskelig å administrere i Christiania. Ordningen var mislykket som sosialpolitisk tiltak. Offentlige utgifter til oppfostring av barn gikk ikke ned. Enslige mødre med barn satt igjen med lite og var avhengig av fattighjelp, selv om fedrene hadde bidragsplikt og kunne havne på kronarbeid.