Totalitære konspirasjonsteorier: bruk av konspirasjonsteorier i Det tredje riket og Sovjetunionen

Abstract

Konspirasjonsteorier er et problem som ofte diskuteres i dagens samfunn, mye på grunn av internettets rolle i spredningen av disse, men de har like fullt vært med oss opp gjennom historien. I denne oppgaven ser jeg på hvilken rolle konspirasjonsteorier og subversjonsmyter spilte i to av 1900-tallets totalitære regimer, Hitlers Tredje rike og Stalins Sovjetunionen, gjennom problemstillingen: «Hvordan har konspirasjonsteorier og subversjonsmyter blitt brukt for å etablere og konsolidere makt i totalitære regimer?». Dette spørsmålet besvares ved å gå gjennom hendelser i Det tredje riket og Sovjetunionen, frem mot andre verdenskrig, som knyttes sammen med deres konspiratoriske forklaringer og subversjonsmyter. Funnene viser at det er koblinger mellom regimenes maktovertagelse, maktkonsolidering og deres totalitære ideologi, og deres aktive bruk av konspirasjonsteorier og subversjonsmyter. Regimenes offisielle forklaringer på flere hendelser, som riksdagsbrannen i 1933 og attentatet på Sergei Kirov i 1934, er gjennomsyret av deres konspiratoriske tenkemåte og viser en instrumentell bruk av konspirasjonsteorier og subversjonsmyter i deres forsøk på å skaffe seg mer makt. Fiendene som ble forestilt i de ulike regimene er også svært forskjellige, fiendebildene bygges opp etter det samme mønsteret, men med under forskjellige lokale forhold og ideologier. Tankene om undergravende krefter innenfor regimenes egne landegrenser fordret en videre totalitær kontroll over sine innbyggere.