Stedsidentitet i sammenslåtte kommuner. En kvalitativ casestudie av Indre Fosen og Inderøy

Abstract

I løpet av åtte år med borgerlig regjering har det norske kommunekartet gjennomgått de største endringene på over 50 år. Kommunalpolitikk engasjerer, og når kommunestrukturen står overfor endring blir det debatt. I debatter om sammenslåing har det gått ei tydelig konfliktlinje mellom fornuftsbaserte argumenter om økonomi og rasjonalitet på den ene sida, og følelsesbaserte spørsmål om tilhørighet og identitet på den andre. Denne oppgaven bidrar til å skape ny kunnskap om hva som skjer etter at sammenslåingsvedtakene er gjort, og gamle grenser og kommunenavn ikke lenger synes på kartet. Studien tar tak i følelsesbaserte argumenter i kommunesammenslåingsprosesser, og vil finne ut hva som kjennetegner innbyggeres stedsidentitet i kommuner som nylig har blitt slått sammen. Oppgaven er en kvalitativ casestudie av Inderøy og Indre Fosen kommuner, hvor stedsidentiteten til et utvalg innbyggere mellom 16 og 45 år undersøkes ved hjelp av dybdeintervjuer. Kommunens egen kunnskap om og håndtering av identitet i sammenslåingsprosessen blir også undersøkt. Studien viser at informantenes identifisering med sted primært er til sosiale og kulturelle forhold, og at det er til det lokale nivået de føler sterkest tilhørighet. Den lokale skolen har en viktig rolle som identitetsfyrtårn. Oppgaven har avdekket at identifiseringa med hjembygda blir forsterket når kommunen slås sammen med en annen. Dette påvirker kommunenes forutsetning for å gjennomføre ei sammenslåing uten konflikter, og deres mulighet til å bygge en felles identitet i den sammenslåtte kommunen. Den lokale identiteten innbyggerne har, konkurrerer med den nye kommunale identiteten. Kommunene vektlegger ikke identitet tungt når de tar beslutning om hvilke kommuner som skal slås sammen, men det er en del av den totale argumentasjonsrekka.