Den romerske triumfens religiøse aspekter under det tidlige Principatet 27 fvt. - 71 evt. Endringer i utforming, mening og betydning av triumfens religiøse aspekter under Augustus og hans etterkommere.

Abstract

Den romerske triumfen har lenge fascinert forskere og lekmenn. Militære parader, ordner og distinksjoner er, selv i dag, inspirert av den romerske triumfen. Denne oppgaven tar for seg endringer i triumfen i perioden 27fvt. -71 evt. Oppgavens mål er å analysere endringer i triumffeiringen og studere hvordan dette påvirket triumfens tradisjonelle religiøse aspekter. Som et analytisk rammeverk har jeg valgt å dele triumfens religiøse aspekter inn i tre adskilte kategorier. Første kategori er religiøse titler og rettigheter som var en forutsetning for å feire en triumf og endringer i disse. Andre kategori er klær og gjenstander som ble brukt under en triumf og endring i bruk eller utforming av disse. Tredje kategori er triumfruten og oppføring av triumfbygg med betydning for triumfens rute gjennom Roma. Da Augustus feiret sin triumf etter seieren i borgerkrigen startet en periode hvor Augustus regjerte Roma som en autokrat. En konsekvens av Augustus maktovertakelse var at feiring av triumfen gradvis ble monopolisert av Augustus og hans familie. Monopoliseringen av triumfen ble et middel til å legitimere arverekken, til å bestemme hvem som kunne feire triumf og hvem som kunne bygg seiermonumenter langs triumfens rute. Samtidig som triumfen i seg selv ble uoppnåelig for alle utenfor keiserfamilien oppstod det et behov for å kompensere for bortfallet ved å tildele andre æresbevisninger som belønning for lojale offiserer og magistrater. De nye æresbevisningene førte til en dekomponering og gradering av triumfens klesdrakt som utviklet seg til en slags inndeling i ordner og utmerkelser. Denne utviklingen av underordnede triumfæresbevisninger, avledet av triumfbekeledning Ornatus Iovis og Vestis Iovis, ble en forløper for senere historiske sosiale og militære systemer med grader, utmerkelser, ordner og medaljer. Triumffeiringen og de religiøse aspekter forandret seg betraktelig i løpet av denne historiske perioden. Triumfens ytre form endret seg ikke så mye, men triumfens funksjon og mening endret vesentlig betydning. Fra å feire en magistrats militære seire var triumfen nå blitt en anledning til å iscenesette keiseren og hans dynastiske arvefølge.