Mye mer enn ‘støv på hjernen’: En analyse av kunnskapen, interessene og institusjonene som skapte den profesjonelle husmoren i Norge.

Abstract

Denne oppgaven tar utgangspunkt i husmorideologien som var dominerende på 1950-tallet, og hvordan denne var med på å skape en profesjonalisert husmor. For å forstå hvordan 1950-tallet ble husmorens gullalder må man derimot gå tilbake i tid, og se hvordan husmorideologien ble etablert. I denne oppgaven tar jeg for meg utviklingen av det fagliggjorte husstellet fra ca. 1850 til 1925. I oppgavens kjerne står Statens lærerinneskole i husstell på Stabekk, etablert i 1909, og hvor lærerinner til landets husmorskoler ble utdannet. Men hvem var det som jobbet for at skolen skulle bli etablert, og hvorfor? Gjennom å se på avisartikler, brev og Stortingsproposisjoner har jeg sett på hvordan ulike private foreninger, slik som Norges Vel og Norske Kvinders Nationalraad, la press på staten for å få i stand en tidsmessig husstellærerinneutdannelse. Dette har da ført meg videre til å se på statens rolle i etableringen og driften av utdanningsinstitusjoner, og hvordan dette påvirket Statens lærerinneskole i husstell. Til slutt har jeg tatt et dypdykk i arkivet fra Statens lærerinneskole i husstell. Her har jeg dratt frem skolens arbeidsjournaler som ga et innblikk i hva som ble undervist ved skolen, hvordan undervisningen ble holdt, og hvordan denne endret seg over de første 15 årene skolen var i drift. Slik har jeg kunnet argumentere for hva som inngikk i den profesjonelle husmorens multidisiplinære kunnskapsfelt.