| dc.description.abstract | Stor arbeidsledighet preget Norge i mellomkrigstiden. For å avhjelpe ledigheten ble det blant annet satt i gang lavtlønnet nødsarbeid av stat og kommune som sysselsettingstiltak. Tiltaket ble mye diskutert gjennom perioden. I denne oppgaven undersøkes diskusjonene rundt nødsarbei-det i Eidsvoll kommune i perioden 1920 til 1939. Denne debatten har blitt undersøkt på to ni-våer: Den politiske diskusjonen i kommunestyret og diskusjonen i avisene. Fokus i oppgaven har vært på hva diskusjonen omhandlet, hvilke ulike perspektiver som kommer frem, eventuell endring i diskursen gjennom perioden og om det var forskjell på diskusjonen som foregikk i kommunestyret versus avisene. Undersøkelsen viser at diskusjonen i forbindelse med nødsarbeidet særlig omhandlet: 1) hvilket omfang nødsarbeidet skulle ha, 2) om det var alternative løsninger på arbeidsledighetsproblemet enn nødsarbeidet, 3) hvem som skulle prioriteres til det begrensede arbeidet, 4) hvordan nøds-arbeidet skulle lønnes og 5) hvorvidt arbeiderne hadde rett på ferie. Undersøkelsen viser at det i begynnelsen av mellomkrigstiden var stor enighet om at nødsarbei-det var et nødvendig tiltak, og det var mindre rom for diskusjon rundt hvordan dette skulle gjennomføres. Etter hvert som krisen vedvarte og kommuneøkonomien ble stadig svakere skjer en økt politisering av debatten. Arbeiderpartiet og Bondepartiet utgjør politiske motpoler der førstnevnte talte for stadig økt støtte til nødsarbeidet, mens sistnevnte helst skulle sett det av-skaffet. De resterende borgerlige partiene la seg også på en restriktiv økonomisk linje med be-grensede bevilgninger. Disse grunnholdningene gjaldt både i diskusjonene om nødsarbeidets omfang, lønn, ferie og hvem som skulle prioriteres. Den politiske diskusjonen i kommunestyret diskusjonen i avisene viser seg å ofte henge tett sammen med hverandre. Debatten som løftes i avisene var gjerne meningsytringer og kommen-tarer tilknyttet de samme sakene som ble tatt opp i kommunestyret. Den politiske polariseringen kommer dog tydeligere frem i avisdebatten enn i kommunestyret, ved at meningsytringene ofte knyttes sammen med kritikk av et parti og implikasjoner om å stemme på et annet. I dette blir partipressen viktige organer som også fremmer partilinjen. | nob |