Fra full satsing til total retrett: Statoils eierskap til bensinstasjoner

Abstract

bensinstasjoner ble ordentlig synliggjort. Det virker som Statoil var drevet av teorier rundt den vertikale integrasjonsmodellen og de store internasjonale oljeselskapene sin tilslutning til den modellen. Generelt virker det som ekspansjonen av bensinstasjonvirksomheten var en viktig strategi for å øke synlighet og tilhørighet til Statoil sitt merkenavn. Mangelen på drøftinger og analyser om hvorfor en slik ekspansjon skulle finne sted tyder nok også på at de situasjonelle driverne handlet mer om uklare strategiske hensyn, merkevarebygging og en tiltro til den gamle «riktige modellen». Under 1990-tallet ble konglomeratstrategi fremtredende i Statoil. Bensinstasjonene skulle være den stabile virksomheten som jevnet ut de turbulente tilstandene på råoljemarkedet. Dette ble en tydeligere teoretisk driver for Statoil parallelt med at konglomerattanker var i sterk retrett på 90-tallet i næringslivsteori, aksjemarkedet generelt og andre selskaper. De situasjonelle driverne for ekspansjonen på 90-tallet var hakket tydeligere enn de var tiårene før. Åpningen av nye markeder etter Sovjetunionens fall betydde muligheten for å ekspandere til potensielle vekstmarkeder med «first mover»-fordeler. Prinsippene i kjernevirksomhet er synlige ved delprivatiseringen av Statoil i 2001 og svært synlige i pressemeldingen fra Statoil i 2012 angående salget av Statoil Fuel and Retail. Det virker som Statoils retrett fra bensinstasjonvirksomhet var praktisk begrunnet som at det falt utenom selskapets kjernevirksomhet. Bensinstasjoner hadde vært en marginalisert virksomhet i konsernet. Detaljdelen av virksomheten ble stadig viktigere og med mer spesialiserte aktører i et allerede krevende marked trengte virksomheten både mer kapital og ledelsesoppmerksomhet for å lykkes. Statoils valg om å børsnotere og selge SFR virker både til å ha vært en velbegrunnet strategi basert på faktiske forhold i markedet samtidig som det virker som et organisasjonsvalg basert på det mer teoretiske om hvordan et godt selskap burde organiseres.