Å gjøre opp regning uten vert? Carter, Camp David, Jordan og Syria

Abstract

Da Jimmy Carter ble president i 1977 ville han komme raskt i gang med fredsforhandlinger i Midtøsten. Han ønsket en helhetlig, varig og rettferdig fred i regionen. For å få til det skulle president Carter invitere alle de sentrale aktørene i Midtøsten til en internasjonal fredskonferanse i Genève. Til og med palestinerne skulle få være med. Carters plan om en helhetlig fred skulle raskt vise seg vanskelig å gjennomføre. Israel og de arabiske landene var uenige om prinsippene for en fredskonferanse og Carter møtte på sterk motstand fordi han mente at palestinerne skulle delta. Derfor ble Carters opprinnelige plan skrinlagt. I stedet fokuserte han på fredsforhandlinger mellom Egypt og Israel, som ledet til en egyptisk-israelsk fredsavtale i mars 1979. Jordan og Syria fikk ikke være med på fredsprosessen, men skulle likevel være viktige for at den skulle lykkes. Jordan hadde en stor andel palestinere blant sin befolkning og skulle få mange forpliktelser i henhold til avtalen som Egypt og Israel ble enige om på Camp David høsten 1978. Syria var en viktig aktør i den pågående borgerkrigen i Libanon fordi syrerne bidro til å holde det borgerkrigsrammede landet stabilt. Dermed kunne Carter fokusere på fredsforhandlinger uten å bli forstyrret av uroen i Libanon. Til tross for dette tok ikke Carter hensyn til Jordans og Syrias interesser. Oppgaven viser hvordan amerikanerne i realiteten skapte to nokså ulike spoilere, eller ødeleggere, da de valgte å ekskludere Jordan og Syria fra fredsprosessen i Midtøsten. Jordan og Syria stakk kjepper i hjulene på Carter fredsprosess, fordi de ikke ble tatt med på råd samtidig som det like fullt ble forventet at de skulle støtte forhandlingene og den endelige fredsavtalen mellom Egypt og Israel. Men Jordan og Syria kunne ikke støtte noe de selv ikke hadde fått være med på å bestemme, spesielt ikke når deres interesser ikke ble ivaretatt.