| dc.description.abstract | I denne masteroppgaven analyseres bildebøkene Grevlingdager (2019) og Ollianna (2020) av Gro Dahle og Kaia Dahle Nyhus. Jeg har hatt følgende problemstilling som utgangspunkt: Hvordan brukes fantastikk for å belyse vanskelige temaer i bildebøkene Grevlingdager og Ollianna? Bildebøkene tematiserer ulike vanskelige temaer. Bøkene har fellestrekk og ulikheter både når det gjelder fortellingen og bruk av fantastiske elementer: Grevlingdager handler om skolevegring, og hvordan barnet kan forklare situasjonen for voksenpersoner rundt seg og slik få en bedre, mer tilrettelagt skolehverdag. Ollianna handler om kjønnsidentitet og hvordan barnet er på leting etter egen identitet, og hvor avgjørende det er at voksne støtter og forstår hva som er viktig for barnet. Masteroppgaven plasserer bildebøkene innenfor det barnelitterære feltet med en teoretisk gjennomgang av sentrale begreper knyttet til barnelitteratur, allalderlitteratur og bildeboka som formidlingsform. Jeg mener fantastikken er en rød tråd i begge bildebøkene. Derfor presenteres ulike teoretiske syn på fantastikk, blant annet Tzvetan Todorovs definisjon av det fantastiske, Svein Slettans tredeling av fantastisk litteratur, samt sentrale trekk ved fabelen som er en underkategori innenfor fantastisk litteratur. Jeg vil også trekke inn Bo Møhl og May Schacks redegjørelse av hvordan fantasien er koblet til barnets lek og syn på verden, samt fantasiens fire ulike funksjoner som kan finne sted i fantastisk litteratur. Jeg analyserer bildebøkene ut fra hvilke fantastiske elementer som er fremtredende, blant annet omskapingsmotiver, dyreallianser, barnets dagdrøm og fantasi, og fargesymbolikk. De ulike fantastiske innslagene muliggjør at vanskelige temaer kan formidles fra nye innfallsvinkler, ufarliggjør tabuer og åpner opp for diskusjon og refleksjon. Avslutningsvis oppsummerer jeg bildeanalysene og diskuterer om det må være en motsetning mellom pedagogikk og kunst, eller om bildebøkene befinner seg i en mellomposisjon der de kan oppfylle flere funksjoner. På den ene siden kan bildebøkene ha en funksjon som kunst og være en ren fantasifortelling man kan drømme seg bort i. På den andre siden kan bildebøkene ha en pedagogisk funksjon som kan åpne opp for samtaler om vanskelige temaer, men uten at bildeboka blir en ren pedagogisk faktabok. Forfatterne må avveie flere krevende balanseganger, både mellom kunst og pedagogikk, voksen- og barneleseren og det enkle og komplekse formspråket. I slike balanseganger kan fantastikken bidra til å tematisere skolevegring og kjønnsidentitet på overraskende måter. | nob |