| dc.description.abstract | Denne oppgaven tar for seg bortfall av flertallssuffiks ved adjektivbøyning i norsk. Bortfallet undersøkes med utgangspunkt i data fra skrift- og talespråkskorpus samt ti muntlige intervjuer, i lys av bruksbasert teori og konstruksjonsgrammatikk. Resultatene viser at suffikset oftest faller bort når adjektivet inngår i en forbindelse sammen med en påfølgende preposisjon, som for eksempel "glad i", "lei av" og "redd for". I oppgaven argumenterer jeg for at flere adjektiv-preposisjon-forbindelser er blitt blokket som selvstendige enheter, og at de derfor opptrer uten bøyning. Evidensen for dette er blant annet at forbindelsene har andre semantiske og morfosyntaktiske egenskaper enn enkle adjektiver. Forbindelsene kjennetegnes ved at de alltid er polyvalente og uttrykker en relasjon mellom to aktører, mens deres enkle ekvivalenter vanligvis er monovalente. I tillegg brukes forbindelsene primært med animate subjekter, og de kan kun opptre predikativt i setninger. Forbindelsene oppfører seg også annerledes ved gradbøying enn det enkle adjektiver gjør. Mens enkle adjektiver stort sett har affigerende bøying, bøyes forbindelsene ofte perifrastisk. For eksempel bøyes simplekset "redd" til "reddere" og "reddest", mens forbindelsen "redd for" bøyes til "mer redd for" og "mest redd for". Dessuten er det vanskelig å splitte forbindelsene ved permutasjon, noe som også tyder på at de utgjør faste enheter. Samtidig er det stor individuell variasjon for hvilke forbindelser språkbrukere har blokket, og siden mange talere veksler mellom å bruke forbindelsene med og uten suffiks, må bortfallet beskrives som en tendens. Hvorfor flertallssuffikset også faller bort ved enkle adjektiver, er derimot mindre innlysende, men dataene viser at suffikset oftere faller bort ved enkle adjektiver når de står til inanimate subjekter. Det er derfor mulig at suffikset bevares oftere når adjektivet beskriver noe animat. Det er særlig enkle adjektiver som "redd" og "glad" som ser ut til å produseres mye uten flertallssuffiks, og dette kan potensielt skyldes en smitteeffekt fra forbindelsene "redd for" og "glad i", ettersom språkbrukere gjerne har hørt disse forbindelsene med entallsform på adjektivet i setninger med flertallssubjekter. Perfektum partisipp-former kan også ha hatt en liknende smitteeffekt på vanlige adjektiver, siden partisipper viser lite kongruensbøying. Valget om å sløyfe eller bevare flertallssuffiks påvirker sjelden setningens betydning, men av og til kan det skape en betydningsforskjell. Mangel på suffiks signaliserer gjerne at en påfølgende preposisjon hører sammen med adjektivet, mens bevart suffiks kan signalisere at preposisjonen tilhører en egen preposisjonsfrase. Derfor får vi ulik betydning i setningene "vi blir klar over tid" og "vi blir klare over tid". | nob |