| dc.description.abstract | Denne oppgaven tar for seg utbredelsen av en av i kombinasjon med nøytrumssubstantiver i norsk. Jeg både beskriver og forsøker å forklare dette fenomenet. Undersøkelsen tar primært utgangspunkt i de 20 nøytrumssubstantivene som mest frekvent forekommer sammen med en av i HaBiT-korpuset sin bokmålsdel, men også andre data hentes inn. Med utgangspunkt i disse substantivene undersøker jeg hvilke faktorer som spiller inn på utbredelsen av en av + nøytrumssubstantiv. Det teoretisk utgangspunktet er primært kognitiv, bruksbasert lingvistikk. Her er sentrale antagelser at språket formes av bruk, og at det ikke er noe klart skille mellom bruk og grammatikk. Oppgaven er primært empirisk snarere enn teoretisk, og analysen er i stor grad basert på datamaterialet hentet fra HaBiT og Leksikografisk bokmålskorpus. Jeg finner i oppgaven at det er sammensatte årsaker som forklarer utbredelsen til en av + nøytrumssubstantiv. Hvorvidt nøytrumssubstantivenet er animat eller inanimat spiller en rolle. Det er mer utbredt med en av + animat nøytrumssubstantiv enn en av + inanimat nøytrumssubstantiv, selv om dette skillet ikke er helt klart, særlig i bokmål. Jeg finner også flere indikasjoner på at en av har blitt blokket. Også en av i seg selv, og særtrekk ved den konstruksjonen er relevant for utbredelsen. I tillegg ser det også ut til at når den topologisk distansen mellom en av og nøytrumssubstantivet øker, øker også forekomsten av en av. Det er ikke tegn til at en av + nøytrumssubstantiv er blitt grammatikalisert hittil. Foreløpig argumenterer jeg for at det er mer presist å kalle det for en resemantiseringsprosess. Det er også naturlig å anta at en mer innovativ språkform har høyere forekomst av en av + nøytrumssubstantiv, og analysen ser også ut til å bekrefte dette. Ved å sammenligne data fra HaBiTs nynorsk- og bokmåldel finner jeg høyere forekomst av en av + nøytrumssubstantiv i bokmål enn i nynorsk. Det er også høyere forekomst i mer spontant, ikke korrekturlest skriftspråk (type B), enn i omhyggelig korrekturlest skriftspråk (type A), funnet ved å sammenligne data fra HaBiT bokmål og Leksikografisk bokmålskorpus. Dette er dermed også faktorer som spiller en relevant rolle for utbredelsen av en av + nøytrumssubstantiv. Jeg argumenterer avslutningsvis, på bakgrunn av funnene i oppgaven, for at spredningen av en av + nøytrumssubstantiv er en del av en endringsprosess, og ikke kun variasjon hos språkbrukerne. Utstrekningen av bruk av en av + nøytrumssubstantiv dokumentert i denne oppgaven indikerer også at dette ikke nødvendigvis er inkongruens, men heller slik kongruensen har blitt, i hvert fall for en del språkbrukere. | nob |