En narrativ analyse av Kabalmysteriet og I et speil, I en gåte av Jostein Gaarder.

Abstract

Når vi snakker om historiefortelling vil det alltid være en underliggende struktur som styrer hvordan elementene i historien og tiden i fortellingen er organisert, og hvordan de blir presentert. Masteroppgaven «En narrativ analyse av Kabalmysteriet og I et speil, I en gåte av Jostein Gaarder.» er en narratologisk analyse av Jostein Gaarders´ Kabalmysteriet (1994) og I et speil, i en gåte (1993) som referanseobjekter. Jeg vil se de to verkene som likeverdige og ikke gjennomføre en komparativ analyse. De to verkene er forholdsvis ulikt bygd opp når det gjelder forholdet mellom historiens tid og fortellingens tid, noe som kan forventes av to verk som tilhører ulike sjangre innen fantastisk litteratur. Et tydelig skille mellom dem er komposisjonen av fortellingene som helhet, og den informasjon de gir oss som lesere som en konsekvens av dette. Oppgaven starter med en introduksjon av problemstilling og fremgangsmåte, samt et sammendrag av bøkene, metoden og resepsjonen. Videre redegjøres det for en sjangerbeskrivelse av den fantastiske litteraturen og en plassering av bøkene inn i sjangerkategoriene. Litteraturen ses i lys av Gérard Genettes narratologiske begreper for tidsaspektet, modus og stemme i fortellingen. Dette for å undersøke hvordan det narratologiske analyseverktøyet kan belyse de parallelle universenes funksjon og betydning. Jeg presenterer og avklarer aktuell teori og begreper som videre benyttes i analysen. Her trekkes det frem narratologiske begreper som kontekstnivåer, rekkefølge, hurtighet, frekvens, fortellerstemme og fokalisering, samt en kort avklaring knyttet til intensjonalitetsbegrepet. Begrepene til Genette utgjør sentrale analyseredskaper. Det tredje kapittelet i oppgaven består av analysen, og jeg har her valgt å fokusere på tre overganger mellom universene i de to bøkene. Avslutningsvis i oppgaven vil analysefunnene om de parallelle universenes funksjon og betydning sammenfattes. I tillegg vil bøkene kunne åpne opp for refleksjon og undring rundt grunnleggende eksistensielle spørsmål og med det skape et engasjement hos en bred lesergruppe.