Bruk av inklusjons- og eksklusjonskriterier i kliniske studier på uspesifikke korsryggsmerter: en systematisk gjennomgang av randomiserte kontrollerte studier i perioden 2012 og 2020

Abstract

Bakgrunn: Uspesifikke korsryggsmerter er en vanlig helseplage som årlig påfører samfunnet en betydelig økonomisk belastning. Hvert år gjennomføres det en rekke studier, med ulike intervensjoner, på ulike studiepopulasjoner. En utfordring for intervensjoner på uspesifikke korsryggsmerter er knyttet til hvilke inklusjon- og eksklusjonskriterier som benyttes for å definere populasjonen som skal undersøkes. Den vage bruken av inklusjons- og eksklusjonskriterier fører til problematikk rundt heterogeniteten på populasjonene i studiene, og som gjør det vanskelig å sammenstille funn fra flere studier. Basert på en tidligere publisert kartlegging av disse kriteriene i perioden 2006-2012 vil denne studien undersøke om det har vært endring i rapportering av inklusjons- og eksklusjonskriterier i perioden 2012-2020 sammenlignet med perioden 2006-2012. Metode: Systematisk gjennomgang av engelskspråklige kontrollerte randomiserte studier av intervensjoner utført på uspesifikke korsryggsmerter publisert mellom 2012-2020. Inklusjons- og eksklusjonskriterier benytett i de ulike studiene ble hentet ut, kategorisert, og frekvensfordeling ble brukt for å oppsummere forekomsten av rapporterte inklusjons- og eksklusjonskriterier. De rapporterte kriteriene ble sammenliknet med perioden 2006-2012 gjennom frekvensfordeling og subtraksjon. Resultater: Av 10 658 treff ble totalt 354 studier inkludert i analysene. Det er stor variasjon i rapporterte inklusjons- og eksklusjonskriterier, både i perioden 2012-2020 og ved sammenligning med perioden 2006-2012. Det mest rapportere inklusjonskriteriet var low back pain (95%). Videre var det økt rapportering av Visual Analogue Scale (18%) og Numeric Rating Scale (15%). De største endringene mellom perioden 2006-2012 og 2012-2020 for rapportering av inklusjonskriterier består av en økning i bruken av subjektive smerteskalaer. Hyppigste rapporterte eksklusjonskriteriene var potensielle kandidater til operasjon, Previous or scheduled surgery (62%), etterfulgt av Pregnancy (55%) og Malignancy (51%). Andre hyppige rapporterte kriterier var Fracture (24%), Contraindications for intervention (25%) og Medication (26%). De største endringene mellom perioden 2006-2012 og 2012-2020 for rapportering av eksklusjonskriterier består av en økning i bruken av kontraindikasjoner for intervensjoner, medikamentbruk og osteoporotisk fraktur Konklusjon: Resultatene antyder at intervensjonsstudier på uspesifikke korsryggssmerter rapporterer vage, og svært variable inklusjons- og eksklusjonskriterier. Det skaper større grad av klinisk heterogenitet som gjør det vanskelig å sammenligne og sammenstille resultater fra ulike studier gjennom systematiske oversiktsstudier og metaanalyser. Etablering av standardisering og konsensus om et sett av inklusjons- og eksklusjonskriterier for kliniske studier på uspesifikke korsryggsmerter anbefales.