Deltakelse i livmorhalskreftscreening i Norge

Abstract

Livmorhalskreft kan forebygges ved jevnlig screening av livmorhalsen. Forskning viser at deltakelse i livmorhalskreftscreening er lavere blant kvinner med minoritetsbakgrunn sammenlignet med kvinner uten minoritetsbakgrunn. Kvinner med bakgrunn fra Øst-Europa er blant innvandrergruppene med lavest deltakelse i livmorhalskreftscreening. Denne studien undersøker hvilke refleksjoner og holdninger østeuropeiske kvinner som screener seg jevnlig har til deltakelse i livmorhalskreftscreening i Norge og til fastlegen sin, som kan påvirke deltakelsen i det nasjonale screeningsprogrammet. Hensikten med oppgaven er å utvikle dybdeforståelse om hvordan kvinner med minoritetsbakgrunn forholder seg til screeninganbefaling i Norge og hvordan de opplever at tilbudet i den norske helsetjenesten legger til rette for screeningdeltakelse. Problemstillingen i denne studien er: Hvordan reflekterer kvinner fra Øst-Europa om deltakelse i det norske livmorhalsprogrammet og hvilke oppfatninger og erfaringer har de om å ta livmorhalsprøve hos fastlege i Norge? Oppgaven ser på hva slags forståelse kvinner tillegger organiseringen av livmorhalsprogrammet og den institusjonelle konteksten livmorhalsprøven tas. Teori om tillitt, helse og kultur er brukt for å utvikle forståelser om dette. Et gruppeintervju og flere individuelle intervjuer ble gjennomført i en tidsperiode på fem måneder. Studiens utvalg er kvinner med bakgrunn fra Øst-Europa som bor i Norge. Studiens funn viser hvordan fortolkninger knyttet til livmorhalsprøven og fastlegen er preget av en forståelse av konteksten livmorhalsprøven tas i. Det er viktig for kvinnene at prøvetaker har høy kompetanse i gynekologi. Kvinnene legger en annen mening i prøven enn det det norske helsesystemet gjør, da spesielt i forbindelse med fastlegens kompetanse og livmorhalsprøven som en del av en full gynekologisk sjekk. Dette påvirker kvinnes tillitt til det norske helsesystemet. Kvinnenes fortolkninger til helsetjenesten gir viktige forståelser av hvordan deltakelse i screening ikke oppleves som tilrettelagt for kvinner med minoritetsbakgrunn.

Cervical cancer can be prevented by regular screening of the cervix. Research shows that participation in cervical cancer screening is lower among women with a minority background compared with women without a minority background. Women with a background from Eastern Europe are among the immigrant groups with the lowest participation in cervical cancer screening. This study examines the reflections and attitudes of Eastern European women who are regularly screened have for participation in cervical cancer screening in Norway and to their general practitioner (GP), which may influence understanding of participation in the national screening program. The purpose of the thesis is to develop an in-depth understanding of how women with a minority background relate to screening recommendations in Norway and how they experience that the offer in the Norwegian health service facilitates screening participation. The thesis question is: How do women from Eastern Europe reflect on participation in the Norwegian cervical cancer program and what perceptions and experiences do they have about taking a cervical sample from a GP in Norway? The thesis looks at what kind of understanding women attach to the organization of the cervical program and the institutional context the cervical sample is taken. Theory of trust, health and culture is used to develop understandings about this. A group interview and several individual interviews were conducted over a period of five months. The study sample consist of women with a background from Eastern Europe who lives in Norway. The findings show how interpretations related to the cervical sample and the GP are characterized by an understanding of the context in which the cervical sample is taken. It is important for the women that the sampler has a high level of competence in gynecology. The women put a different meaning into the test than what the Norwegian health system does, especially in connection with the GP's competence and the cervical test as part of a full gynecological check. This affects the trust women have in the Norwegian health care system. The women's interpretations of the health service provide important understandings of how screening participation is not perceived as adapted for women with a minority background.