| dc.description.abstract | Formål: Langvarig faste har i mange tiår blitt benyttet som et helsefremmende terapeutisk tiltak hos overvektige som vil gå ned i vekt. Langvarig faste reduserer kroppsfett, og dette kan fremme den metabolske helsen. Derimot fører faste til redusert muskelmasse, som øker sjansen for å utvikle sarkopeni. Langvarig faste kan også være en vektregulerende strategi for å forebygge overvekt hos friske, normalvektige mennesker. Bare et fåtalls studier har undersøkt effekten av langvarig faste hos normalvektige, og det er lite kunnskap om hvordan kroppen tilpasser seg spising etter en langvarig faste. Formålene med studien var å undersøke effektene av syv dagers langvarig faste etterfulgt av tre dager med næringsinntak hos normalvektige på 1) kroppssammensetning, 2) fysisk kapasitet og 3) konsentrasjoner av hormoner og metabolitter i blod som regnes som markører for metabolsk helse. Metode: 12 friske, normalvektige forsøkspersoner (5 kvinner: gj.snitt vekt (SD) 64.8 kg (6.42), gj.snitt BMI (SD) 23 kg/m2 (1.3), og 7 menn: gj.snitt vekt (SD) 86.6 kg (13.83), gj.snitt BMI (SD) 26 kg/m2 (2.6)) gjennomførte studien som bestod av a) tilvenningstest, b) pre-test (utgangspunkt), c) syv dagers langvarig faste med bare vanninntak, og d) post-test (tre dager etter fasten). Forsøkspersonene hadde et kosthold etter eget ønske i dagene før og etter fasten. Kroppsvekt, kroppssammensetning med DXA (fettfri masse og fettmasse), og markører og energisubstrater i blod (glukose, triasylglyseroler, frie fettsyrer, β-hydroksybutyrat og skjoldbruskhormonmetabolitt T3) ble analysert på pre-test, på dag 7 av fasten, og på post-test. Nitrogenutskillelse i urin ble målt hver dag under fasten. Fysiske tester (maksimalt oksygenopptak, VO2maks og maksimal fettoksidering, fettoksmax) ble gjennomført på ergometersykkel på pre-test og post-test. Statistisk signifikansnivå var satt til p<0.05. Analyser inkluderte Student T-test og one-way repeated measures ANOVA for gj.snitt (SD), og Wilcoxon Signed Rank Test og Friedman test for median (IQR). Resultater: For kroppskomposisjon så var vekt, fettfri masse og fettmasse redusert i løpet av fasten (alle p<0.05), og deltagerne hadde i gj.snitt mistet 2,4 kg med muskler. Næringsinntak fra dag 7 til post-test medførte økning i vekt og fettfri masse (begge p<0.05), men ikke i fettmasse. Gj.snitt vekt var redusert med 3,2 kg (0.68), median fettfri masse var redusert med 0.8 kg (-1.23, 0.11) og gj.snitt fettmasse var redusert med 1.8 kg (0.54) (alle p<0.05) fra pre-test til post-test. Alle parameterne for kroppskomposisjon endret seg mellom de tre tidspunktene (alle p<0.001). For fysisk kapasitet så var median absolutt VO2maks redusert med 245 ml·min-1 (-383.1, -85.0)) (p<0.05) fra pre-test til post-test. Det var reduksjon i både gj.snitt relativ VO2max (-1,8 ml·kg-1·min-1 (3.03)) og gj.snitt fettoksmaks (-0.07 g·min-1(0.160)) fra pre-test til post-test, men dette var ikke statistisk signifikante endringer (begge p>0.05). For blodmarkører så var glukose, frie fettsyrer, β-hydroksybutyrat og T3 endret i løpet av fasten og mellom de tre tidspunktene (alle p<0.05), med unntak av triasylglyserol (p>0.05). Alle blodmarkørene var normalisert fra pre-test til post-test som følge av tre dager med næringsinntak etter fasten (alle p≥0.05), med unntak av median T3 som var redusert med 0.55 pM (-1.200, -0.475) (p<0.05). Konklusjon: Tross store metabolske endringer i forbindelse med syv dagers langvarig faste, så indikerte denne studien at de fleste metabolske blodmarkørene var normaliserte fra pre-test til post-test målt etter tre dager med næringsinntak. Derimot kan en fastestrategi med denne varigheten føre til en større nedbrytning av muskelmasse sammenlignet med fettmasse, som kan øke risikoen for å utvikle sarkopeni. Man bør derfor kritisk vurdere nødvendigheten av å utføre en langvarig faste hos friske, normalvektige personer. | eng |