Kostnadseffektivisering av distrikts psykiatriske sentre. Økonomiske konsekvenser av redusert døgnkapasitet.

Abstract

Sammendrag Pasientbehandling innen psykisk helse og rus har de siste tiårene gradvis dreiet fra døgnbasert behandling til at det meste nå gis poliklinisk og ambulant. Denne studien ser på de økonomiske konsekvensene dette har hatt for en organisasjon, nærmere bestemt et distriktspsykiatrisk senter i et begrenset geografisk område, Bærum kommune. Disse konsekvensene er igjen benyttet i en analyse av kostands- og inntektseffekter av en ytterligere dreining fra døgn til polikliniske- og ambulante tjenester. Helt konkret er problemstillingen om vi kunne ha redusert fra 19 til 15 senger ved Bærum DPS i 2019, og hvilke konsekvenser dette ville hatt. Dette er en case-studie og det benyttes deskriptiv tilnærming med beskrivelser av utviklingen i kostnader, inntekter og antall pasienter behandlet de siste 10 årene, både på døgn og i poliklinikkene. Vi fant at vi det året ville hatt kapasitet (5475 liggedøgn) større enn behov (4713 liggedøgn) i løpet av 2019 med 15 senger, men vi ville hatt kapasitetsutfordringer med 177 liggedøgn. Dette kunne vært kompensert på ulike måter, enten med strukturert dagtilbud, poliklinikk eller andre ikke døgnbaserte tilbud. Disse ulike måter å kompensere kapasitetsutfordringer vil gi ulike økonomiske konsekvenser som det redegjøres for i oppgaven. Generelt kunne vi spart omtrent 6 millioner per år ved å redusere fra 19 til 15 senger, ut fra analysene og forutsetningene som er gjort i denne oppgaven. Dette utgjør 4,5% av Bærum DPS sitt totale budsjett det året. Disse midlene kunne igjen gitt mulighet for å bruke 7 stillinger til alternative helsetjenester. Oppgaven har utgangspunkt i rettferdig fordeling av helsetjenester, alternative måter å bruke sparte midler og samtidig et forsøk på å analysere utviklingen av bruk av døgnplasser innen psykisk helse og rus.

Summary In recent decades, patient treatment in mental health and substance abuse has gradually shifted from 24-hour treatment in institutions to outpatient and ambulant treatment. This study looks at the consequences this has had for an organization, more specifically a district psychiatric center in a limited geographical area, Bærum municipality. These consequences have again been used in an analysis of cost and income effects of a further shift from 24-hour institutional treatment to day treatment in outpatient and ambulant services. Specifically, the question is whether we could have reduced from 19 to 15 beds at Bærum DPS in 2019 and what consequences this would have had. This is a case study with a descriptive approach, and it describes the development in costs, income and number of patients treated over the last 10 years, both in 24-hour institutional treatments and in the outpatient services. We found that for the year, capacity (5475 potential bed days) exceeded demand (4713 bed days used) in 2019 if we have had only 15 beds, but we still would have had occasional capacity challenges totaling 177 bed days. This could have been compensated in various ways, either with structured day care, outpatient treatment or other non-24-hour services. The alternatives for compensating capacity challenges will have different financial consequences as explained in the thesis. In general, our study indicates that Bærum DPS could cut costs and increase revenues with an aggregate NOK 6 million per year by reducing from 19 to 15 beds, based on the analyzes and assumptions made. This constitutes 4,5% of Bærum DPS's total budget that year. These funds will in turn provide the possibility of adding seven positions/employees for alternative health services. The thesis is based on a fair and just distribution of health services, alternative ways of using saved funds and is at the same time an attempt to analyze the historical development in the use of 24-hour institutional treatments in mental health and substance abuse.