| dc.description.abstract | Bakgrunn: Omfanget av selvskadeinnhold på internett, og en mulig økning i selvskade, vekker bekymring om skadelige konsekvenser for unge som skader seg selv. Eksisterende forskning, som i stor grad er basert på kvantitativ metodologi, har identifisert både mulige risikoer og fordeler ved ungdom og unge voksnes involvering med digitalt selvskadeinnhold. Kvalitative studier, som fremhever subjektiv erfaring og bidrar til innsikt i de unges egne opplevelser, har vært lite vektlagt i eksisterende oversiktsstudier. Formål: Denne studien har som formål å syntetisere og oppsummere kvalitativ forskning på ungdom og unge voksnes subjektive opplevelser av digitalt selvskadeinnhold, og utvikle nye teoretiske begreper som bidrar til økt forståelse av involvering med digitalt selvskadeinnhold fra de unges eget perspektiv. Metode: Studien er en metasyntese med metaetnografi som metode. Systematisk litteratursøk, planlagt og gjennomført av min hovedveileder, og seleksjon av studier mot inklusjons- og eksklusjonskriterier førte til at 16 kvalitative studier ble inkludert i metasyntesen. Funnene fra de inkluderte studiene ble analysert videre og syntetisert. Resultater: Videre analyse og syntese av funn resulterte i tre metatemaer: 1. Fellesskap – digital involvering med andre som skader seg, 2. Mestring og selvutvikling – digital involvering reduserer selvskade og 3. Forverring – digital involvering fører til redusert ytre innflytelse og normalisering av selvskade. Diskusjon: Metasyntesens funn støtter eksisterende forskning, som har funnet at involvering med digitalt selvskadeinnhold har både positive og negative aspekter. Samtidig kan funnene bidra til nyansering av forskningen ved å vektlegge subjektiv erfaring og variasjon i de unges opplevelser. Involvering med digitalt selvskadeinnhold, og med andre som skader seg, ble drøftet i lys av utviklingsprosesser i perioden som ungdom og ung voksen, manglende hjelpesøking i helsetjenester, selvskadens funksjoner, stigmatisering av selvskade og mulig risiko for smitte, forsterkning og forverring. Konklusjon: På tvers av inkluderte studier opplevde ungdom og unge mennesker at involvering med digitalt selvskadeinnhold, og i digitale felleskap, særlig reduserte ensomhet. Involveringen med digitalt selvskadeinnhold, og med andre som skader seg, kan forstås i en kontekst av utviklingsprosesser relatert til selvet, identitet og evnen til å etablere meningsfulle relasjoner, interpersonlig intimitet og tilhørighet til et fellesskap, i perioden som ungdom og ung voksen. Anonym digital interaksjon med andre som skader seg kan ses som å fylle mangler i interaksjon med andre utenfor internett, som skyldes skam, stigma og behov for å beskytte seg selv eller andre. For unge kan digital involvering med selvskadeinnhold og andre som skader seg være en måte å møte sosiale og utviklingsmessige behov, eller behov for støtte og hjelp, som de opplever ikke kan møtes på andre måter. Baksiden er at involveringen kan føre til forverring av selvskade. | nob |