'De fleste Romaners Læsning er skadelig'. Suhm, Sneedorff og romanen

Abstract

Opplysningsmennene Peter Frederik Suhm og Jens Schielderup Sneedorff nådde på begynnelsen av 1760-tallet bredt ut i tvillingrikene Danmark-Norge med hvert sitt tidsskrift: Tronhiemske Samlinger basert i Trondheim og Den patriotiske Tilskuer i København. Begge hadde tette forbindelser til sentralmakten. De skrev om politiske og kulturelle saker, om språk og litteratur, og regnes som fremsynte forsvarere av ytringsfrihet. Hvordan de omtaler og forholder seg til romansjangeren, kan dermed være en god indikator på hvordan den nye, borgerlige romanen blir vurdert i de toneangivende miljøene Suhm og Sneedorff tilhørte. En undersøkelse av Suhms lister over «Gode» og «Slette Bøgger», der han kommenterer nær 900 fiksjons- og sakprosaverk, og en gjennomgåelse av de vel 3000 sidene Sneedorff publiserte, bekrefter at de begge var grunnleggende skeptiske til romanen, og ikke akkurat fremstår som følsomme moderne esteter, men stiller klassiske moralsk-didaktiske krav til litteraturen.