| dc.description.abstract | Tema/ problemstilling: Norske sykehus benytter 3.2 millioner perifere venekatetre (PVK) årlig, men forekomsten av PVK-komplikasjoner er ukjent. I en internasjonal prevalensstudie scoret norske sykehusavdelinger høyere enn gjennomsnittet på forekomst av klinisk flebitt (22 % mot 10 %) og på andel inneliggende PVK-er som ikke var i bruk (37 % mot 14 %). Dokumentasjonen av PVK var også mangelfull. Dette til tross for at norske retningslinjer for PVK stiller krav til dokumentasjon, daglig tilsyn og fjerning ved manglende indikasjon. Flebitt kan lede til sepsis, en potensielt fatal tilstand som krever store behandlingsressurser. Bedre etterlevelse av PVK-retningslinjer kan muligens senke flebitt-forekomsten og dermed bedre pasientsikkerheten og redusere helsekostnadene.
Mikrosystem: Ved indremedisinsk avdeling, Ullevål, har fagutviklingssykepleier registrert periodevis høyere forekomst av flebitt-tegn, uten sikker årsak. Avdelingen fører ikke statistikk på forekomst av PVK-komplikasjoner. Avdelingen skal følge nasjonale retningslinjer for PVK, men dokumenterer ikke rutinemessig PVK-innleggelse og måler ikke systematisk etterlevelsen av retningslinjene.
Kunnskapsgrunnlag: Norske retningslinjer for PVK er utarbeidet ved hjelp av AGREE-II og er forankret i internasjonale retningslinjer. Søk i McMaster PLUS og PubMed har gitt kunnskapsoppsummeringer om risikofaktorer for PVK-komplikasjoner og verktøy for å vurdere PVK-praksis. Relevante tiltak er vurdert ut fra Guide to Performing a Root Cause Analysis fra Veterans Health Administration, National center for patient safety og rapporten Effekt av tiltak for implementering av kliniske retningslinjer, utarbeidet av Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten.
Tiltak/ kvalitetsindikatorer: Aktuelle tiltak er informasjon til ansatte, tilrettelegging for dokumentasjon av PVK i MetaVision og DIPS, sjekkliste for PVK, fagdag og E-læringskurs samt økt brukermedvirkning. Relevante kvalitetsindikatorer er evaluering av PVK-praksis basert på kvalitetsverktøyet PIVC-miniQ og andel sykepleiere som har deltatt på PVK-fagdag og gjennomført E-læringskurs om PVK.
Ledelse/ organisering: En prosjektgruppe bestående av fagutviklingssykepleier (leder), avdelingsleder, to-tre frivillige sykepleiere og en IT-arbeider vil ha overordnet ansvar for prosjektet. Kvalitetsforbedringsprosjektet vil organiseres etter PDSA-modellen. Tidsrammen på prosjektet er satt til 1 måned, med mulighet for forlengelse dersom resultatene er gode.
Konklusjon: Den norske PVK-retningslinjen inneholder ikke føringer for hvordan man kan sikre og evaluere at retningslinjene følges. Vi foreslår tiltak for å bedre etterlevelse av retningslinjene og verktøy for å evaluere etterlevelsen, med mål om å redusere flebitt-forekomst ved Indremedisinsk avdeling Ullevål. Avdelingens PVK-praksis har et forbedringspotensiale, og tiltakene vi foreslår vil være lite ressurskrevende, med potensielt stor effekt på pasientsikkerhet og helsekostnader. Samlet vurderes det hensiktsmessig å gjennomføre prosjektet. | en_US |