| dc.description.abstract | I oppgaven undersøker jeg ut fra et tekst- og retorikkfaglig perspektiv tre diskusjonsnotater fra 2018 som er rettet mot ansatte i staten. Materialet for oppgaven er altså forvaltningstekster. Avsender var Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) i rollen som sekretariat for Arbeidsgiverrådet (AGR) i staten. Siden Difi var fagorgan for blant annet ledelse og organisering i staten, vurderes tekstene også ut fra et HR-perspektiv. Diskusjonsnotatene ble produsert i forkant av reforhandlingen av hovedavtalen i staten som skulle finne sted i 2019, som et ledd i AGR sitt mandat om å levere en tilrådning til den sentrale arbeidsgiveren. Notatene omhandler blant annet normative forståelser knyttet til avtalens ordlyd om partene som likeverdige, og om § 19 som omhandler rett til forhandling, har utspilt sin rolle. Oppgaven har tatt sikte på å undersøke om notatene i seg selv legger til rette for demokratisk deltagelse når statsansatte bes om å diskutere bedriftsdemokratiske ordninger. Problemstillingen er formulert ut fra et overordnede perspektiv på tekst som ytringshandling, og at ytringshandlinger reflekterer sosial handling. Oppgaven er normativt forankret i demokratiteoretiske hjemler som ligger til grunn for i § 100 i Grunnloven, samt bedriftsdemokrati forstått som uttrykk for et institusjonalisert konfliktpartnerskap. Dette forstås i sammenheng med retorisk handlekraft og retorisk medborgerskap som forutsetninger for deltagelse i offentlighetens sfære. Jeg benytter meg av en sammensatt, metodisk tilnærming for å belyse et komplekst materiale. Først analyserer jeg den retoriske situasjon i en kombinasjon av Loyd F. Bitzers (1968) og Carolyn Millers perspektiv (1984). Deretter undersøker jeg sjanger som sosial handling ved å analysere tekstens stemmer, argumentasjon og språkhandlinger. På bakgrunn av analysen har jeg avdekket fire modellesere. Analysen viser at til tross for at både arbeidsgiver- og arbeidstakersiden inviteres til diskusjon, er tekstene i all hovedsak rettet mot en modelleser som anerkjenner tekstens påstander om at forhandlingsretten representerer en utfordring for arbeidsgivere i staten. Påstandene legitimeres gjennom en samtidig devaluering av tillitsvalgtes virksomhetsforståelse og opptreden i forhandlingssituasjoner, og ved å utfordre normen om partene som likeverdige. Med tanke på at både Difi og ARG representerer offentlig forvaltning, diskuteres analysefunn også opp mot deler av statens etiske regelverk. Notatenes tekstlige strategier, viser at sjanger som sosial handling avviker fra forventninger til sjangeren «diskusjonsnotat». Tekstnormene som kommer til uttrykk, får heller en funksjon der sjanger som sosial handling framstår som det «å så tvil»
Errata:
Side 14. Originaltekst: «Den flerstemte sakprosaen» Korrigert tekst: «Den flerstemmige sakprosaen»
Side 51. Originaltekst: Hjemmel 10 Korrigert tekst: Hjemmel 14.
Side 60. Originaltekst: Siden arbeidsgiversiden ikke kommer til orde på selvstendig vis, (...). Korrigert tekst: Siden arbeidstakersiden ikke kommer til orde på selvstendig vis, (...). | nob |