En vanskelig forfatter? Å få Cora Sandel hjem til Tromsø

Abstract

Artikkelen tar for seg musealisering av forfatteren Cora Sandel (pseudonym for Sara Fabricius, 1880–1974) i Tromsø. Sandel bodde i Tromsø da hun var ungdom, og en rekke av hennes verk har sin handling herfra. Målet med artikkelen er å bidra i diskusjonen rundt hvordan en forfatter blir del av et steds identitet, og altså kommer ‘hjem’ i utvidet forstand. Utgangspunkt er den mediale diskursen fra 1974 til 2006, dvs. fra hun døde til hun fikk en gate oppkalt etter seg. Gjennomgangen av avisene viser at en større synliggjøring av Sandel i hele perioden har blitt diskutert, men bare delvis nådde frem. Analysen får frem fire hovedfortellinger som kan forklare hvorfor forsøk på å få Sandel ‘hjem’ ofte tok lang tid: 1) selv om hun ble ansett som viktig for byens identitet, var hun ikke viktig nok for å bli varig minnet, og andre fortellinger dominerte over hennes; 2) unge Sara, forfatteren Cora og hennes litterære figurer ble knyttet til kritiske syn på byen; dette ble forsterket av Saras sørnorske, borgerlige bakgrunn; 3) respekt for hennes privatsfære, etter Sandels egne ønsker; 4) kjønnsdimensjonen i en by der det ikke finnes noen statuer av navngitte kvinner og få veier har kvinnenavn. Til slutt kan man stille spørsmål om prosessen har blitt påvirket av at hun døde i en tid da bevissthet rundt nordnorsk identitet ble styrket.

The article discusses the musealisation of the renowned Norwegian author Cora Sandel (pseudonym for Sara Fabricius, 1880–1974) in Tromsø in Northern Norway. Sandel spent her youth in Tromsø, and some of her novels and short stories are placed in a small town in North Norway. The article wishes to contribute to discussions about how an author becomes part of a town’s identity, and thus comes ‘home’ in a wider sense. The focus is on the discussion in the local newspapers, covering the period from her death in 1974 until 2006, when she got a street named after her . Inspection of the newspapers shows that there were several efforts to honour her and make her and her literature more visible, but that few of them were permanently successful. Our analysis discerns four main narratives which may explain this: 1) she was considered part of the town’s identity, but not quite; other narratives were more important than her own; 2) the author and particularly her literary figures had been critical of Tromsø, something that reflected back on the author; 3) respect of her privacy, based on her own wishes; 4) gender, in a town with no female statues and few female street names. Finally one may ask whether the fact that Sandel died in a time of active North Norwegian identity building might have influenced this process.