Hide metadata

dc.date.accessioned2021-04-19T19:57:30Z
dc.date.available2021-04-19T19:57:30Z
dc.date.created2020-12-21T08:55:55Z
dc.date.issued2020
dc.identifier.citationMoss, Sigrun Marie Langford, Malcolm . Militæraktivisme brandet som fredsaktivisme? Norges kampanje for en plass i FNs sikkerhetsråd. Internasjonal Politikk - Skandinavisk tidsskrift for internasjonale studier. 2020, 78(3), 397-410
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/10852/85352
dc.description.abstractHvordan håndterer Norge sin militæraktivisme og sitt NATO-medlemskap når landet vil presentere seg selv som en fredsnasjon? Problemstillingen ble aktuell i det norske utenriksdepartementets nylige kampanje for å få Norge valgt inn i FNs sikkerhetsråd, hvor ideen om Norge som fredsnasjon stod sentralt. I denne artikkelen bruker vi nasjonsbranding som et analytisk rammeverk for å forstå hvordan Norge bygget opp sin kampanje som fredsnasjon og håndterte det konkurrerende narrativet om sin rolle i krig. Som et sekundærfokus ser vi også på hvordan Norges to konkurrenter, Irland og Canada, fremstilte seg på disse to dimensjonene – som er av særinteresse da Irland ikke er NATO-medlem. For å utforske disse spørsmålene analyserer vi taler og tekster fra det norske diplomatiet og regjeringen vedrørende kampanjen, samt ser på kampanjematerialet til de tre landene. Gitt at de tre landenes profil er påfallende lik, fant vi at alle måtte forsøke å finne en måte å brande seg på som uttrykket ens særtrekk og høynet ens relevans i sammenligning med de to andre landene. I analysen av Norge ser vi at militæraktivisme stadig ble hvisket ut i løpet av den norske kampanjen og at andre tematikker ble brukt i brandingen – som for eksempel likestilling og bidrag til internasjonal utvikling. Dette skulle dermed skulle legitimere ideen om fredsnasjonen Norge, et land som alle andre kan stole på.
dc.languageNO
dc.rightsAttribution 4.0 International
dc.rights.urihttps://creativecommons.org/licenses/by/4.0/
dc.titleMilitæraktivisme brandet som fredsaktivisme? Norges kampanje for en plass i FNs sikkerhetsråd
dc.typeJournal article
dc.creator.authorMoss, Sigrun Marie
dc.creator.authorLangford, Malcolm
cristin.unitcode185,17,5,0
cristin.unitnamePsykologisk institutt
cristin.ispublishedtrue
cristin.fulltextoriginal
cristin.qualitycode1
dc.identifier.cristin1862158
dc.identifier.bibliographiccitationinfo:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:journal&rft.jtitle=Internasjonal Politikk - Skandinavisk tidsskrift for internasjonale studier&rft.volume=78&rft.spage=397&rft.date=2020
dc.identifier.jtitleInternasjonal Politikk - Skandinavisk tidsskrift for internasjonale studier
dc.identifier.volume78
dc.identifier.issue3
dc.identifier.doihttps://doi.org/10.23865/intpol.v78.2557
dc.identifier.urnURN:NBN:no-88019
dc.type.documentTidsskriftartikkel
dc.type.peerreviewedPeer reviewed
dc.source.issn0020-577X
dc.identifier.fulltextFulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/85352/2/2557-Artikkeltekst-26739-1-10-20201130.pdf
dc.type.versionPublishedVersion
cristin.articleid397


Files in this item

Appears in the following Collection

Hide metadata

Attribution 4.0 International
This item's license is: Attribution 4.0 International