«Keeping time» vs. «making time»: Jon Christensen (1943–2020), Studia Musicologica Norvegica 46, 77-93

Abstract

Den norske trommeslageren Jon Christensen (1943–2020) var en av de mest innflytelsesrike musikerne i samtidas jazz og bidro til over 70 innspillinger for plateselskapet ECM. Med utgangspunkt i Deleuze og Guattaris begreper om «territorialisering» og «deterritorialisering», samt M. M. Bakhtins «kronotop»-begrep, søker artikkelen å kartlegge Christensens musikalske erfaringer på 1960-tallet. Spesielt vektlegges interaksjonen mellom Christensen og andre innflytelsesrike musikere, blant dem Dexter Gordon, Bud Powell, George Russell, Don Cherry, Jan Garbarek, Zbigniew Namysłowski, Steve Kuhn, Stan Getz, Sonny Rollins og andre. Ved en dialogisk-metodisk tilnærming er målet å belyse Christensens egne musikalske perspektiver og synspunkter, sett i relasjon til aktuelle jazzhistoriografiske begreper. Tilnærmingen er derfor både biografisk og antropologisk. Sentralt i Christensens egne refleksjoner stod begreper om «lyd» og «lytting». Mens mye akademisk og journalistisk litteratur synes å fokusere på «nasjonaliteter» og europeiske og/eller amerikanske «identiteter», viser mangfoldet av forbindelser Christensen inngikk i på 1960-tallet et langt mer sammensatt og detaljert (vei)kart, enn om utgangspunktet var reifiserte kategorier som «nordisk jazz» eller den «nordiske tonen».