Opplevelser med fengselssoning. Kvinners møte med belastninger i fengsel

Abstract

Kvinner utgjør ca. seks prosent av den totale fengselspopulasjonen i Norge. Dette gjør kvinnelige innsatte til en tydelig minoritet i fengselssystemet. Mens menn ofte har en nøytral og uskreven posisjon som innsatt er det stort sett tydelig markert når det snakkes om kvinnelige innsatte. I følge en rekke tidligere litteratur tyder mye på at kvinner også opplever en diskriminering i møte med fengselssystemet, da med bakgrunn i sin marginale rolle. Avhandlingen har som mål å belyse kvinners opplevelser i møte med fengselssoning. Problemstillingen som danner grunnlaget for analysen er «Hvordan opplever kvinner deres frihetsberøvelse?» Dette spørsmålet blir besvart gjennom drøftelse av underproblemstillingen «Hvilke belastninger opplever kvinnene i forbindelse med temaene tapt autonomi, kontrolltiltak, sosial kontakt, helseutfordringer og aktivitetstilbud». Avhandlingens fokus ligger på belastningene kvinnene opplever, men det trekkes også frem positive opplevelser der det er aktuelt. Empirien bygger på intervjuer med seks kvinner som sonet i fengsel på intervjutidspunktet. Her kommer det frem hvordan kvinnene føler seg lite sett og hørt. De opplever å bli behandlet som barn, noe som fører til stort frustrasjon. I tillegg opplever de redusert kontakt med pårørende og et svekket helsetilbud. På den andre siden opplever de også mestringsfølelse gjennom aktivitetstilbudet, som bidrar til at fengselssoningen oppleves mindre invaderende. Opplevelsene drøftes ut i fra fengselsosiologiske teorier. Her er det først og fremst Sykes’s opprinnelige teori «Pains of Imprisonment» som er gjeldende. Denne teorien er blitt videreutviklet til å omhandle opplevelser og belastninger ved fengselssoning i Ben Crewes «Depth, Weight and Tightness». I teorien «Gendered Pains of Imprisonment» inkluderes også et kjønnsperspektiv. Konklusjonen er at kvinnene opplever en rekke ulike belastninger under soningsoppholdet. De opplever å bli umyndiggjort og avskåret fra samfunnet. I tillegg utsettes de for ubehagelige kontrolltiltak, kontakten med pårørende svekkes og de får et redusert helsetilbud. Kvinnene opplever likevel fengselssoningen ulikt, til tross for at de soner under samme soningsforhold. Dette skyldes at kvinnene har ulike forutsetninger forut for innsettelsen, noe som resulterer i at det en kvinne opplever som en belastning, kan en annen oppleve som et gode.