En rettssosiologisk analyse av rettslig prosessuell endring. Om avviklingen av jurysystemets påvirkning på fagdommernes arbeidshverdag.

Abstract

Juryordningen ble besluttet avviklet og erstattet med en meddomsrett i 2017. Skyldspørsmålet som tidligere ble avgjort av ti jurymedlemmer alene skulle fra 2018 bli avgjort av fem meddommere og to fagdommere i samråd. Hensikten med denne masteroppgaven er å undersøke hvordan fagdommernes arbeidshverdag i lagmannsretten har endret seg i lys av det prosessuelle skiftet fra juryordning til meddomsrett. Oppgaven tar sikte på å forklare hvilke endringer som har inntruffet og hvordan dette påvirker fagdommernes egne forståelse av deres profesjon, samt deres profesjonsidentitet. For å besvare problemstillingen har jeg valgt å benytte meg av semistrukturerte intervjuer. Jeg har intervjuet elleve dommere fra fire av de seks norske lagmannsrettene. Endringene blir analysert med utgangspunkt i profesjonsteori, portvaktteori og Goffmans dramaturgiske begreper. I analysen fremkommer det av intervjuene at det prosessuelle skiftet fra jury til meddomsrett har påvirket fagdommernes arbeidshverdag i form av en endret måte å tenke om rettssikkerhet på, en endret dommerrolle, samt en endret relasjon mellom fagdommere og meddommere. Likeså viser analysen at bakenforliggende faktorer som internasjonalisering, rettssalkultur, tidsbruk, økonomi og to-instansreformen har bidratt til endringer i informantenes arbeidshverdag. Analysen viser at endringene kan påvirke fagdommernes egne forståelse av sin profesjon og deres profesjonsidentitet. Diskusjonsdelen av oppgaven setter funnene i et større faglig perspektiv og ser funnene fra analysen opp mot den gjeldende samfunnsdiskusjonen. Kapittelet viser at det også er andre faktorer enn de informantene viser til gjennom sine intervjuer som kan ha bidratt til endringen i deres profesjonsforståelse og profesjonsidentitet.