Bosetnings- og aktivitetsspor. Aasen, 218/4, Drammen, Viken.

Abstract

I perioden 28. september – 16. oktober 2020 ble det gjennomført en arkeologisk utgravning på Aasen gård i nedre Eiker, Drammen kommune. Bakgrunnen var realisering av reguleringsplan for Åsen gård, med formål å legge til rette for boligbygging. Lokalitetene, id 158488 og id 158511, ble undersøkt ved maskinell flateavdekking. Det ble åpnet om lag 2100 m2 fordelt på tre områder. Det fremkom til sammen 105 strukturer. Matjordlaget var tynt, og området bar til dels preg av å være ryddet ved at de langt fleste av strukturene ble avskrevet som steinopptrekk. I alt er åtte strukturer tolket som kokegrop eller bunn av kokegrop. Av disse kan fem strukturer klart defineres som kokegroper, de øvrige tre er noe mer usikre. Videre er én struktur tolket som en kullflekk (trolig bunn av kokegrop), mens én struktur ble vurdert som et ildsted. Anleggene var jevnt over dårlig bevart, og for enkelte var bare bunnen tilbake. Det forekom også et lite antall nedgravninger og noen mulige stolpehull. Det ble ikke påvist spor som vitner om at det har stått gårdsbygninger på stedet i forhistorisk tid, og det ble ikke gjort funn som med sikkerhet kan knyttes til et gårdstun. Åtte kullprøver fra kokegroper og en prøve fra ildstedet er vedartsbestemt og radiologisk datert. Det ble påvist 10 treslag, hvilket viser en relativt stor variasjon med tanke på hvilke treslag som er brukt. Den eldste kokegropa er datert til 250–415 e.Kr. (yngre romertid), mens sju av de øvrige kokegropene har dateringer som er svært sammenfallende i tid, 415–595 e.Kr. Ildstedet ble datert på gran til 1025–1160 e.Kr. (tidlig middelalder).

Prosjektleder: Ole Christian Lønaas.