| dc.description.abstract | Sammendrag Tittel: Hva er Oslopolitiets holdninger til forutseende politiarbeid? – om forutseende teknologi som en potensiell arbeidsmetode i Norge Av: Miriam Revheim Akhoundzadeh Veileder: Mareile Kaufmann Institutt for kriminologi og rettssosiologi Juridisk fakultet Høst 2020 «Forutseende politiarbeid» er dataanalyser gjort av programvarer, og følgende polisiære grep, rettet mot å predikere faktorer rundt kriminalitet som for eksempel aktuelle områder eller enkeltpersoner, slik at kriminaliteten kan forhindres før den skjer. Slik teknologi er i dag i bruk i en rekke vestlige land som USA og Tyskland, og vi kan i Norge se at det er en pågående debatt om hvordan norsk politi skal følge med på teknologisk utvikling, og hva «modernisering» av politiet skal innebære. Mens noen aktører tar til orde for å innføre forutseende politiarbeid i Norge, kan det argumenteres for at vi i dag vet lite om forutseende politiarbeid i en eventuell norsk kontekst. Korrekt implementering av forutseende politiarbeidsteknologi blir utpekt som sentralt for at teknologiene skal gi riktige og fruktbare resultater, men vi vet ikke hva politiet i Norge synes om slik teknologi, eller hva deres erfaringer om sin arbeidsplass sier om hvorvidt en eventuell innføring vil la seg gjøre. Dette leder oss til oppgavens forskningsspørsmål: Hva er norsk politis holdninger til forutseende politiarbeid? I oppgaven utforskes forskningsspørsmålet gjennom semistrukturerte kvalitative intervjuer med ulike ansatte i Oslo politidistrikt. Både ansatte med mer analytisk rettede stillinger og ansatte med stillinger på patruljenivå ble intervjuet, for å få synspunktene til både de som skal jobbe med en eventuell innføring av teknologiene, og de som eventuelt skal bruke slik teknologi i sin arbeidshverdag. Samtlige hadde tanker og idéer rundt tematikkene, og flere av informantene, også på patruljenivå, uttrykte en eksplisitt interesse for tematikken. I intervjuene ble det diskutert hva hver enkelt ansatt så på som potensiell nytteverdi fra en eventuell innføring av teknologiene, og hva som etter deres syn ville være mulige fallgruver og problematikker. Mens flere hadde en gjennomgående «både-og»-holdning og la sitt fokus i samtalen på å drøfte både for og mot, hadde andre en «teknologipositiv» holdning der de ga uttrykk for at de så store muligheter i nytteverdien av forutseende politiarbeid. Også de som i utgangspunktet plasserte seg «midt på treet», lente oftere mer mot å være positiv til enn eventuell innføring. Derimot ble det også trukket frem bekymringer rundt for eksempel bias og diskriminering, og skepsis rundt om teknologiene ville være enkle nok og bruke og fungere som de skal. Intervjusamtalen innebar også å rette blikket mot fremtiden, og det ble gjort en idédugnad med samtlige intervjudeltakere der det ble utforsket hvordan en ideell forutseende teknologi ville sett ut for den enkelte. Mens «teknologioptimistene» ga uttrykk for at forutseende politiarbeid er det de ønsker seg, hadde andre ønsker om teknologi som ikke var predikerende. Intervjumaterialet analyseres i oppgaven i en mer generell teoretisk kontekst, for å utforske spørsmålet om holdninger til forutseende politiarbeid sett i lys av samfunnskonteksten teknologiene kan argumenteres for å ha oppstått i, kriminologisk teori, og tidligere empiri på feltet. Vi ser her at mens man kan argumentere for at mange av de teoretiske rasjonaliseringene om for eksempel synet på kriminalitet går igjen historisk, er det også argumenter for ulike skiller, og at begrepsdefinisjoner rundt for eksempel «forebygging» må ses nærmere på i dagens kontekst. Oppgavens diskusjon trekker frem hvordan ett av de mest sentrale spørsmålene for om forutseende politiarbeid vil la seg innføre på en fruktbar og problemfri måte, er hvorvidt politiansatte i Norge vil være i stand til å bruke teknologiene riktig. «Riktig bruk» i denne sammenhengen betyr en gjennomgående forståelse for hva teknologiene er ment til å kunne gjøre, og hvilke fallgruver man må være oppmerksom på ved bruk. I oppgaven identifiseres det en rekke områder der man vil kunne stille spørsmål ved om en slik forutsetning er realistisk i dag. Som for eksempel når noen av intervjudeltakerne ga uttrykk for en annen forståelse av diskriminering og bias enn den som legges til grunn i forskning. I diskusjonen ser vi også at spørsmålet om holdninger til forutseende politiarbeid åpner for andre spørsmål rundt eventuell bruk av teknologiene, som for eksempel om vi er villige til å ta i bruk teknologi vi kanskje ikke vil kunne måle effektiviteten av. I oppgaven stilles det spørsmålstegn ved om forutseende teknologi er noe som «må» tas stilling til nå eller ikke. | nob |