| dc.description.abstract | Temaet for denne oppgaven er alvorlig sinnslidende innsatte. Dette er et tema som kan utforskes fra ulike perspektiver, og i denne oppgaven er fokuset rettet mot hvordan ressursteamet på Ila fengsel forstår og forteller om sitt arbeid med alvorlig psykisk syke og isolerte innsatte. Til tross for at det finnes klare standarder og regler som skal sikre at mennesker med alvorlige sinnslidelser ikke skal dømmes til fengselsstraff, finnes det likevel eksempler på nettopp dette. Fengselsinnsatte har også rettigheter knyttet til lik tilgang og kvalitet på helsetjenester som mennesker ellers i samfunnet, men forskning viser likevel at mange behandlingstrengende innsatte ikke får sine helsemessige behov dekket under soningen. Innsatte med alvorlige sinnslidelser vil være en krevende gruppe å håndtere i fengsel av flere grunner. For det første har disse innsatte ofte en avvikende og aggressiv atferd, som gjør at de er utfordrende og vanskelige å håndtere i en ordinær fellesskapsavdeling. For det andre er ikke fengsler egnete institusjoner for å ivareta de behovene en alvorlig sinnslidende person vil ha. Fengslenes manglende tilbud kombinert med den avvikende atferden hos denne innsattgruppen, medfører ofte at de innsatte ender i langvarige isolasjonsregimer uten noe særlig form for behandlings- og omsorgstilbud. Denne praksisen har vært gjenstand for gjentakende nasjonal og internasjonal kritikk gjennom flere tiår. I 2014 ble det opprettet et ressursteam på Ila fengsel som skulle jobbe direkte med denne innsattgruppen. Gjennom kvalitative intervjuer med syv av ressursteamets elleve medlemmer har det i denne studien vært forsøkt å utforske og belyse problemstillingen «Hvordan er arbeidet og praksisen rundt alvorlig sinnslidende og isolerte innsatte?». Studien tar også utgangspunkt i følgende forskningsspørsmål: Hva kan informantenes beskrivelser og erfaringer fortelle om praksisen med denne innsattgruppen? I hvilken grad, og på hvilken måte, er straffegjennomføringens innhold tilrettelagt for denne innsattgruppen? Hvilke hensyn er sentrale i informantenes arbeid? Hvilke institusjonelle rammer ligger til grunn for arbeidet, og på hvilken måte blir disse rammene utnyttet av utøverne? Hvilke muligheter og virkemidler finnes i arbeidet, og hvilke begrensninger og dilemmaer møter de på? Det teoretiske rammeverket som ligger til grunn for analysen baserer seg på Engbo og Smith (2012) sin beskrivelse av tre hovedhensyn som er avgjørende for straffegjennomføringens utforming, praksis og innhold. Funnene fra analysen illustrerer fire sentrale elementer i arbeidet med denne innsattgruppen. Disse handler om isolasjonsforebygging, endringsarbeid, forvaltningssamarbeid, og omsorg og medmenneskelighet. Diskusjonen av disse fire elementene viser hvordan ressursteamets arbeid kan forstås i lys av både et normalitets- og rettighetsbasert hensyn, og et rehabiliteringshensyn. Arbeidet forstås også som et forsøk på å redusere det pønale elementet ved straffegjennomføringen. I tillegg identifiseres det et fjerde hensyn som synes å være svært sentralt for arbeidet; nemlig et humanistisk hensyn. | nob |