Dekor og gjenstand – Ringerikestilens forhold til ulike gjenstandskategorier i vikingtid

Abstract

Dyreornamentikk opptrer på mange ulike gjenstander i vikingtiden. De er ofte studert hver for seg uten at gjenstanden den dekorerer er tatt i betraktning i større grad. Den blir da en bærer av generell symbolikk. Har denne dekoren et spesifikt forhold til ulike gjenstandskategorier basert på hvilken type gjenstand det er? Indiker et spesifikt forhold mellom ting og dekor et betydningsfullt og meningsfylt samspill? I masteroppgaven har jeg undersøkt ringerikestilens ulike stilelementer, motiver og komposisjoners fordeling på ulike gjenstandskategorier. Resultatet av denne analysen er at det er en tydelig tilknytning mellom ulike elementer i stilen og de ulike gjenstandskategoriene. Spesielt skiller monumentene seg fra løse gjenstander. Dette spesifikke forholdet indikerer at det er et betydningsfullt og meningsfullt samspill mellom dekor og gjenstand basert på dens rolle i verdensforståelsen. Ikonografien kan påstås å passe gjenstandskategorien basert på hva som er gjenstandens funksjon. Gjenstandskategoriene er ikke bare dekorerte, de har et sammenvevd forhold med ornamentikken. De dekorerte gjenstandene er ulike typer aktører i en verdensforståelse preget en kriger- og heltekultur med en oppfatning om gjenstandene som levende entitet som besitter magiske attributter. Dette gir gjenstandene sin betydning som, blant annet, statusmarkører, politiskmerke og, for monumentene, merker og minner i landskapet. Det er en kontinuitet i samtidens forståelse av ikonografien og gjenstandenes plass i det norrøne mentale landskapet.