Passivitet i varemerkeretten – om muligheten for å supplere varemerkelovens regler om rettighetstap med «alminnelige privatrettslige passivitetsregler»

Abstract

Artikkelen diskuterer hvilket rom det er for å supplere varemerkeloven med regler om rettstap som følge av passivitet på ulovfestet grunnlag. Etter varemerkeloven kan merkehavers unnlatelse av å bruke et varemerke føre til at merket kan kreves slettet, og merkehavers rett til å håndheve varemerkeretten kan prekluderes som følge av passivitet overfor en tredjepart. Reglene om bruksplikt og preklusjon er regulert gjennom EØS-retten, og det begrenser også adgangen til å supplere varemerkeloven med ulovfestede regler om rettighetstap som følge av passivitet. At bruksplikten ikke er oppfylt slik at et registrert merke kan kreves slettet, medfører at også den underliggende varemerkeretten faller bort. Dersom retten til å håndheve merket faller bort som følge av passivitet, prekluderes håndhevingskravet overfor aktuelle tredjeparter. Varemerkerettslige hensyn kan normalt ikke begrunne et fullstendig bortfall av den underliggende varemerkeretten. Dersom merkehavers passivitet etter omstendighetene utgjør konkludent adferd, er det et avtalerettslig grunnlag for en rettsendring, og rettsvirkningene må vurderes konkret.