| dc.description.abstract | Aktualitet, formål og problemstilling: Verdens helseorganisasjon har avgjort å klassifisere problematisk dataspilling som en avhengighetslidelse i ICD-11, under betegnelsen «dataspillavhengighet». Samtidig tar dataspill del i en rekke andre samfunnsmessige prosesser, deriblant den stadig voksende sportsgrenen, e-sport, og i skolen som undervisningsverktøy. Disse prosessene ser ut til å representere svært ulike syn på dataspilling. Er disse forenlige? Forskningsmiljøene har et samfunnsansvar for å skape et instrumentelt kunnskapsgrunnlag for samfunnsmessige beslutninger (NESH, 2016, s. 11), og kan derfor sies å ha en spesiell makt i denne debatten. Formålet med dette masterprosjektet er derfor å kaste et kritisk blikk på kampen om definisjonsmakt innad i forskningsmiljøene vedrørende problematisk dataspilling, samt løfte frem ulike syn og mulige implikasjoner ved disse. Jeg vil se nærmere på dette med følgende problemstilling: Hvordan fremstilles problematisk dataspilling i et utvalg artikler fra debatten i forskningsfeltet? Forskningsmetode og materiale: For å besvare problemstillingen, har jeg valgt en kritisk diskursanalytisk tilnærming – både som teoretisk perspektiv og forskningsmetode. Som analyseobjekt har jeg valgt ni debattartikler som ble publisert i tidsskriftet Journal of Behavioral Addictions i 2017 og 2018, som en reaksjon på diagnoseforslaget til WHO i betautkastet av ICD-11. Analysen er bygd opp rundt Fairclough sin tredimensjonale modell for kritisk diskursanalyse. Resultat og konklusjon: Funn fra analysen viser at problematisk dataspilling fremstilles på ulike, inkonsekvente og tvetydige måter. De fleste tekstene benytter språk som skaper et uklart skille mellom problematisk og uproblematisk dataspilling. Tekstene skisserer ulike årsaksforhold, der enkelte peker på bruksmønsteret eller interaksjonen mellom individ og dataspill, andre peker mot objektet dataspill som årsak, mens noen peker på en ukjent tredjevariabel som årsak – slik som underliggende vansker. Selv om denne studien tar for seg avhengighet i lys av problematisk dataspilling, kom det frem at dette er en del av en større debatt som gjelder den generelle forståelsen av avhengighet. Videre ble det funnet at de ulike posisjonene i denne debatten henger sammen med ulike fremstillinger av verdenssituasjonen. Mens enkelte fremstiller problematisk dataspilling som overdrevet av moralsk panikk og mediehysteri, fremstiller andre det som et kritisk samfunnsproblem. Debatten ser ut til å bære preg av et faglig hierarki, der naturvitenskapelige perspektiv vurderes høyere enn samfunnsvitenskapelige. Studien konkluderer med at problematisk dataspilling er et komplekst tema som er preget av konfliktfulle fremstillinger. | nob |