| dc.description.abstract | Dette prosjektet ble utarbeidet med utgangspunkt i problemstillinger relatert til logopeders kartlegging av flerspråklige barn. En særlig utfordring oppstår dersom man vurderer flerspråklige barns språkferdigheter ved å kun kartlegge ferdigheter i ett språk (Egeberg, 2013; Karlsen & Gjevikhaug, 2020; Łuniewska et al., 2016). Et slikt resultat vil ikke kunne bidra til å vurdere hvorvidt det foreligger en språkvanske, eller om barnet er ubalansert flerspråklig og følger forventet språkutvikling i det språket som ikke kartlegges. På bakgrunn av dette, var formålet med studien å prøve ut et logopedisk kartleggingsverktøy, LARSP. LARSP består av et skåringsskjema, hvor man registrer frekvens for hvert tilfelle av bestemte grammatiske strukturene som er representert på ulike aldersnivåer. Verktøyet er utviklet for 34 ulike språk, og i denne studien vil jeg se på om man kan benytte ulike språkspesifikke versjoner av LARSP for å kartlegge grammatisk utvikling hos flerspråklige barn på alle barnets språk. Med formål om å diskutere hvorvidt verktøyet kan være hensiktsmessig å benytte i kartlegging av flerspråklige barn, i tillegg til å diskutere erfaringer tilknyttet den praktiske bruken av verktøyet, så ble følgende problemstilling utformet: «Er N-LARSP et hensiktsmessig verktøy i kartlegging av grammatisk utvikling hos flerspråklige førskolebarn?» På bakgrunn av problemstillingen ble det utarbeidet tre forskningsspørsmål som søker å vurdere ulike aspekter ved kartleggingsverktøyet og bruken av dette i logopedisk praksis: 1. Gir LARSP et dekkende bilde på grammatisk utvikling hos flerspråklige barn med typisk språkutvikling? 2. Er det hensiktsmessig å kartlegge flerspråklige barn med ulike språkspesifikke tilpasninger av LARSP? 3. Hvor anvendelig er LARSP for en logoped i praksis? De tre forskningsspørsmålene danner grunnlaget for valg av metode, og ettersom formålet var å innhente detaljert informasjon om ett verktøy, så ble det besluttet å gjennomføre en kvalitativ flerkasusstudie. Utvalget bestod av tre norsk-engelsk-flerspråklige barn mellom 3;6 og 4;6 år gamle. Datainnsamlingen ble gjennomført fra februar til oktober 2020, og dataene ble samlet inn gjennom to møter med informanten, hvor én datainnsamling ble gjennomført på norsk, og den andre på engelsk. Det ble hentet inn spontantaledata som ble transkribert og gjennomgikk morfosyntaktisk analyse, før hver enkelt ytring ble skåret i LARSP-skjemaet for det aktuelle språket. For å styrke validiteten i vurderingen av LARSP, så ble det innhentet data fra to kontrollverktøy, PaBiQ og CLT. Dataene ble analysert gjennom mønstermatching og krysskasusanalyser. Resultatene indikerer at LARSP kan bidra med hensiktsmessig informasjon i kartleggingen av flerspråklige barn, men i diskusjonen trekkes fram ulike endringer i det norske verktøyet som bør gjøres for at resultatene skal kunne gi et dekkende bilde og potensielt kunne sammenlignes på tvers av språk. I diskusjonen trekkes også fram egne erfaringer ved bruk av verktøyet, som er relevante dersom andre logopeder ønsker å ta i bruk LARSP i praksis, eller ved en eventuell evaluering av kartleggingsverktøyet. | nob |