| dc.description.abstract | Oppgaven er et bidrag til norsk offentlighetshistorie, og er en undersøkelse av trykte skrifters ytringsklima i Danmark-Norge rundt Trykkefrihetsperioden (1770 -1773). I kongens fravær opphevet den kongelige livlege Johann Friedrich Struensee (1737-1772 ) forhåndssensuren for trykte skrifter 14. September 1770. Dette ledet til en mangedobling av trykte ytringer, spesielt i København. Oppgaven fokuserer på nordmannen Jacob Christian Bie (1738-1798) og gjør tre litterære nedslag – ett fra før lovendringen, og to fra tiden like etter. Jeg undersøker hvilke litterære normer og konvensjoner forfattere måtte forholde seg til før lovendringen (kap. 2). Her ser jeg på hvordan Bies posisjonering i dette landskapet kom til uttrykk i tidsskriftet Den Poetiske Nouvellist (1767). Jeg ser så på hvordan reskriptet formet forholdet mellom forfatter og publikum (kap 3). Her behandles Philopatreiasdebatten (1770 -1771) hvor Bie med sine pseudonyme avatarer satte igang tidens største offentlige debatt. Oppgaven forsøker å nøste opp i Bies forestillinger om sitt publikum, og deretter hvordan han navigerte den reelle mottakelsen Philopatreias trende Anmærkninger fikk. Til sist tar jeg for meg Bies anonymt utgitte Den Poetiske Gartnerkniv (1771) (kap 4). Her anmeldte han månedlig københavnernes nyutgitte litteratur i diktform. Her trekker jeg frem noen litterære møter, muliggjort av den nye lovgivningen, Bie hadde med seg selv og andre ute på den Københavnske skuepladsen. Målet er å bedre forstå hvordan forfatterne på sent 1700-tall var i konstant forhandling med makt og publikum idet offentligheten beveget seg fra en vertikal, representativ offentlighet til en mer horisontal, offentlig samtale. Offentlighetens utvikling i dansk-norsk sammenheng bar preg av et stort innslag av offentlige embetsmenn blant forfatterne, og oppgaven vil forsøke å se på hvordan forfatterne henvendte seg til statsmakt og publikum før og etter Trykkefriheten. Metodisk søker oppgaven å forstå hva tekstene forsøkte å gjøre, mer enn hva de sa. Ved hjelp av talehandlingsteori forsøker oppgaven å se på tekstene som intervensjoner i deres ulike kontekster. Tilfanget av anonymitet muliggjorde også en dimensjon av teatralitet i utvekslingene som jeg vil forsøke å inkludere. Oppgaven slår et slag for mangfoldet som kan oppstå inne i trange, strukturelle rammer, og forsøker å vise hvordan kreativitet, satire og vilje til oppigleri eksisterte, også i den pietistiske og «ensrettede» dansk-norske offentligheten på 1700-tallet. | nob |